Som et skip i skogen

Det beste som fins er å gå på måfå gjennom livet og oppdage noe helt, helt fantastisk rundt neste sving. Vi skal til Boulogneskogen i Paris.

I et hjørne av en søndag ettermiddag står grupper av eldre franske menn med kulemager, alpeluer og sigarer. De spiller boule. Tunge stålkuler går i høye buer for å lande så nær den lille røde som mulig. Med millimetermål finner de ut hvem som ligger nærmest. Latteren stiger rundt meg når jeg vil ta bilde av kulene og en av karene sier:
- Ja bare ta bilde du, så alle kan se at jeg har rett.

Skogen er et tett villniss der vi går, helt annerledes enn den åpne parken som jeg trodde vi skulle til. Stien glir forbi to barn som sitte musestille og spiser matpakke inne i en løvhytte som de har bygget selv. Bak oss kommer et rop. En femåring tar sine første tråkk på sykkel og sjangler helt på grensen av hva han kan klare, mens moren løper bak og roper: - Det går bra. Det går bra.

Høsten har satt sterke farger i skogen og løvet dekker stien som løper trangt mellom trærne. Brått kommer vi til en åpning og blir stående og trekke pusten. For her, rett foran oss, ligger noe av det mest spektakulære som er laget i moderne tid.

Tenk deg en seilbåt for fulle seil. Storseil og fokker som klatrer over og under hverandre opp langs riggen, bare at her er det snakk om et gigantisk kunstverk av et bygg. Seilene er av glass og stål og strekker seg over 13.500 kvadratmeter. De ligger som elegante spenn rundt gallerier med moderne kunst og musikk vevd sammen i en mosaikk av kuber og rom, i seks eller var det syv etasjer, opp, opp, mot stadig bedre utsikt over Paris.

Det er 11 gallerisaler. Hvert rom har en opplevelse som er dramatisk forskjellig fra den du nettopp forlot. Vi går for eksempel et sted, inn i  stup mørke, som gjør at man får en følelse av å sveve i verdensrommet, godt hjulpet av gigantiske TV-skjermer med fantastisk billedkvalitet som henger fra taket på kryss og tvers og viser en klassisk konsert, en musikk og et lydsystem som gir deg en følelse av å flyte av sted, og jeg må sette bena godt i gulvet for ikke å miste balansen.

I skutas kjølevann renner en stor og bred elv, et vannfall som ender i en konsertsal med flyttbare vegger og digitale hjelpemidler som kan bringe deg hvor det skal være i universet. Ned mot det som kalles grotten, i kjelleren, ligger en form for kaleidoskop av en islandsk kunstner. Det er en løperekke av store speil og gule former i stigende og synkende størrelse som mangedobler omgivelsene og lett får deg til å le.

En gladjazzkonsert fra et stort orkester høres fra et lysthus, mens vi finner stadig nye trapper og avsatser i en spasertur som du helst ikke skal planlegge, bare gå gjennom slik at opplevelsene liksom tilfeldigvis blir dine og setter seg for alltid.

Det tok 3000 arbeidere, 13 år og 100 millioner euro å bygge denne skuta som er eid av Louis Vuitton stiftelsen. Bak det hele står Frankrikes rikeste mann Bernard Arnault som ga den amerikanske arkitekten Frank Gehry frie tøyler. Museet åpnet i fjor høst. Hvis du bare skal ta en seiltur i år, så syns jeg at du skal velge denne.

Her er noen glimt fra hva vi opplevde:








video:img6698
hits