Å miste seg selv på polet

kommentarer

Langsomt, men sikkert gjør alderdommen grove innhugg i livet. Å bli gammel betyr å miste seg selv i små biter. Det du trodde at du hadde, har du slett ikke mer. Det skjer på de mest alvorlige steder. Som for eksempel på polet.

Det er høst og en slags katastrofestemning. Regnet siler ned i enorme mengder. Det fyller Oslos gater og gjør livet trøstesløs. Menneskene blir mer enn grå i ansiktene og haster av sted for å finne noe som gir varme og mening.

Når livet blir ru i kanten skal du søke det nære og trygge. Du skal gå til det du kjenner og er glad i. Arnulf Øverland sa det slik, like før han døde:

Jeg går omkring og tar på en og annen ting
som mine hender er fortrolig med
en gammel snadde og en lysestake
og jeg har gjemt et blåmalt øsekar.
Det er de eldste tingene jeg har
de bringer stunder av mitt liv tilbake.

Jeg er på polet på Majorstua. Det er fredag og lange køer ved kassene. Foran meg står en godt voksen mann. Årene har hengt seg i ansiktet som dype folder og sterke streker. Skjeggstubbene vokser tett over haka og håret er et vått villnis som strekker seg sørgelig ned i panna over tunge øyne.

- Jeg skulle gjerne ha kjøpt en halv flaske Brandy Special og en halv flaske Golden Cock, sier mannen.
- Det er utgått fra sortimentet, sier han som sitter i kassa.
- Hæ?
- Men du kan bestille. Brandy Special og Golden Cock fins i bestillingsutvalget.
- Hvis jeg bestiller i dag, når får jeg flaskene da?
- Sannsynligvis på torsdag
- Det er nesten en uke til.
- Ja.
- Jeg kan være død på torsdag.
- Nei, det tror jeg ikke at du er.

- Men det er jo ingen ting som er på stell lenger i dette landet, sier mannen. Han setter to flasker rødvin på båndet og betaler. Jeg lurer på hvordan denne samtalen kommer til å ende. Her er mange muligheter. Karen i kassa har sett mye levd liv gli forbi. Han har sikkert noe klokt på lur. Han ser på oss med tunge øye og sier:

- Pose?

hits