Det aller pinligste rant ut på bordet

Jeg snudde vesken hennes på hodet slik at alt innholdet rant ut på bordet. Det skulle jeg ikke ha gjort.
Denne historien startet med at jeg en gang var veldig fascinert av hvor mye damer kan finne på å ta med seg i håndvesken sin. Noen håndvesker er som et middels flyttelass. Sminke, hårføner, rettetang, strømpebukse, mat og drikke, plaster, hodepinetabletter og en god bok. Med mere. Det er ingen grenser for hva en dame kan finne på å drasse rundt på som standardutrustning i livet. Og ellers.

Dette forteller jeg til min venn HC. Vi sitter i en liten båt, midt ute på et digert fiskevann i Nord Trøndelag. Vannet skal i teorien være veldig bra. Vi har likevel ikke fått napp. På det vi kan huske. Derfor sitter vi der og diskuterer alt mulig rart. Solen steker. Det er ikke et vindpust. Vi har god tid til å finne ut av hvordan ting henger sammen.

HC forteller om en påske for lenge siden, på Hardangervidda, da han og Guttorm skulle gå fra hytte til hytte. Det var gjerne 8 timers turer med stor sekk. Guttorm insisterte på å bære med seg Knut Hamsuns samlede verker. Nå har jeg ikke sjekket hvor mye Hamsuns samlede veier, men jeg vil anslå at det fort kan drei seg om fem, seks kilo. Jeg mistenker nemlig ikke Guttorm for å lese pocketutgaver, men dette vet jeg strengt tatt ikke helt sikkert, så nok om det.

Jeg kommer nå til å tenke på et øyeblikk som ligger iskaldt lagret i hukommelsen. Jeg har en egen avdeling i hodet for pinlige episoder. Noen vil vel si at å bruke ordet avdeling blir feil, at man heller kan snakke om en hel fløy av synder. Men nok om det.

Jeg forteller HC om en gang jeg var på ferietur i Danmark på 90-tallet. Vi var ganske unge og satt rundt et bord og drakk vin og var i godt humør. Jeg underholdt de som var til stede med at jeg på en fest nylig hadde utfordret fire, fem jenter til å vise frem alt det rare de hadde i veskene sin.

- Det var utrolig morsomt. Du vil ikke tro alt det damer kan finne på drasse rundt på, sa jeg.

Mens jeg sto der i Danmark og fortalte så jeg helt spontant en stor og svulmende dameveske parkert på en stol. Den sto der og passet helt perfekt som en rekvisitt i historien jeg fortalte.

- Se for eksempel på denne her, sa jeg og snudde vesken på hodet. Alt innholdet veltet ut på bordet. Det ble brått pinlig stille i rommet. Jeg skjønte med en gang at nå hadde jeg krysset en forbudt grense og gjort noe veldig galt. Men gjort var gjort. Denne bevegelsen kunne jeg ikke ta tilbake.

Det er mange tabuer i våre liv. Mye som det ikke snakkes om og som tilhørere privatlivet. Jeg har i ettertid tenkt på om det kunne vært noe annet i veska, noe enda mer pinlig. Et pornoblad eller en dildo eller noe. Jeg vet ikke.

Det som rant ut på bordet var store mengder godteri. Det var godteri for flere hundre kroner. Sjokoladeplater, lakris, skumbjørner, smågodt-poser. Et fjell av søtsaker. Jeg har sjelden sett mere godteri. Beregnet på en person.

- Hva skjedde videre, spør HC.
- Etterpå ble det ikke sagt noe særlig. Vi bare rasket alt sammen og stappet det fort tilbake i vesken. Vi praktiserte den velbrukte norske løsningen.
- Hva er det?
- At det fins ikke et så stort og komplisert problem her i verden at du ikke kan feie det under teppet.

hits