Snuble på museum og kjøre hånden gjennom maleri


Har du sett filmklippet av en 12 år gammel gutt som snubler i et museum og lager et stort hull i et bilde som koster, 1,5 millioner dollar?


I filmklippet fra overvåkningskamera kan du se at gutten kommer gående med en boks brus i hånden. Han snubler og kjører hånden tvers gjennom det flere hundre år gammel maleriet. Gutten blir ganske forbauset. Han kikker seg rundt. Rådvill.

Jeg lurer på hva han tenkte de første sekundene. Jeg lurer også på hva guttens far tenkte da han fikk høre hva bildet koster.

Også kom jeg til å tenke på Magnus som er sønn til en venn av meg. Da Magnus var to, tre år gammel bodde familien i et område med rekkehus som delte på en stor parkeringsplass på Nordstrand i Oslo. Mange av bilene var dyre og pene i lakken, og sto ofte fristende parkert side om side. Dette fikk Magnus til å låne fars hammer, rømme hjemmefra og gå bankende fra bil til bil.

En snikende følelse av at noe er alvorlig galt tvang far opp fra ellers fredfylte sysler med ettermiddagsutgaven av Aftenposten. Han gikk ut i hagen hvor det hadde vært mistenkelig stille en lang stund. En åpen dør til boden og diverse redskaper ga først et naivt håp om at guttungen kanskje lekte tålmodig gjemsel der inne, men det viste seg snart at man måtte lete andre steder.

Nå er det vel egentlig ganske besynderlig hvordan noen nærmest ubetydelige bulker i for eksempel et bilpanser og en dør på en ikke helt ny Audi stasjonsvogn kan få en ellers rolige samfunnsborger til å skrike opp og bli direkte aggressiv. Styrken i skriket er trolig forklaringen på at det oppsto en form for massesuggesjon på parkeringsplassen på Nordstrand.

De gjorde et raskt overslag og ble enige om at skadene på åtte, ni biler måtte beløpe seg til minst 300.000 kroner. Dette fikk stemningen til å stige, kan man si. Da man midt oppe i alt raseriet ikke umiddelbart visste hvem som var opphavet til den nå lovende voldsforbryter, ble det satt i gang en dør til dør aksjon der den ene moren etter den andre rakte hendene i været og sa seg helt uskyldig i å ha født dette sprellende bevismaterialet som ble holdt frem. Forløsende var det vel da at far til Magnus, etter noe tid, stakk sitt noe bleke ansikt frem og tilsto at han for to år siden eller så hadde vært med på lage Magnus og dessuten mumlet noe om at han kanskje, muligens håpet og kunne være i besittelse av en forsikring som med litt flaks kunne strekkes helt bort på parkeringsplassen.

Da dramaet var over og de sinte folkene var gått hjem, sa far nærmest til seg selv:
- Hvordan kunne du finne på dette da Magnus? Gutten smilte, svingte med neven som en hammer og sa:
- Banga Banga.

hits