Tobben har en granat i hodet


Om Tobben vil jeg si at han umulig kan ha hatt en granat i hodet. Men han påsto det selv. At hodet når som helst kunne eksplodere. Derfor drakk Tobben øl i såpass store mengder at han måtte finne på noe lurt.


Vi skal til en liten plass på Vestlandet. Veien er smal og svingete ned mot den nedlagte havna og det grønne huset som ligger som det siste, helt ytterst på piren der nordavinden tar som hardest. Malingen flasser. I et av vinduene, hvor glasset er knust, har Tobben dyttet inn en pute. På grunn av manglende betaling har e-verket slått av strømmen. Derfor steker Tobben egg og flesk på en kakkelovn, slik at duften kommer ut på gaten og minner om at det står til liv. Innimellom.

Opp mot husveggen står en damesykkel med ballongdekk og kurv. Dette kan jeg ikke vite sikkert, men jeg tenker at denne sykkelen kommer fra en tid da Tobben var en ung mann og det var et yrende industriliv og lett å få arbeid i bygda. Nå henger det meste og slenger og føler seg ubrukelig.

Nærmeste butikk er fem kilometer unna. Det er nesten bare oppoverbakker til Kiwi som ligger i krysset ved hovedveien, sammen med en bensinstasjon og to bedehus. Tobben starter dagen med å sykle til Kiwi slik at han er der nå butikken åpner klokken ni. Han har på seg en kjeledress, som kanskje har vært blå en gang, men som nå er en slags fortelling om hva Tobben har drevet med i det siste. Kaffeflekker. Egg og flesk. Slike ting.

På Kiwi kjøper Tobben en enslig flaske øl. Det er en plastflaske som rommer halvannen liter øl. Flasken legger han i kurven og sykler hjem. Det er nesten bare et tråkk, så ruller sykkelen ned til havna, nesten av seg selv. Tobben setter seg ved kjøkkenbordet, fyrer opp en røyk og heller opp dagens første glass. Han drikker det med sakte bevegelser. Det samme skjer med neste glass.

Klokken 12 er flasken tom. Tobben setter seg på sykkelen og tar fatt på bakkene opp til Kiwi for å hente en ny flaske. Han kjøper ikke noe annet. Bare denne ene flasken. Også er det hjem igjen. Det samme gjentar seg i tre tiden. Da er Tobben tilbake og kjøper dagens siste flaske.

Så setter han seg på sykkelen, rak i ryggen og styrer hjem. Det går ingen på denne veien som ikke kjenner Tobben. Han slipper alltid styret med den ene hånden, vinker og smiler. For Tobben har noe som holder ham i livet. Tre ganger om dagen.

hits