Skallet ned bollespiser på grunn av sykdom

De fleste norske aviser kunne i går bringe en nyhet om at slafsing på bussen ved Ensjø i Oslo førte til slåsskamp slik at en mann havnet på legevakten og en annen i arresten.

Saken "Spiste bolle - fikk bank" har skapt heftig debatt. Det dreier seg om en 40 år gammel mann som skallet ned en medpassasjer som slafset, mens han spist en bolle. Blodet rant.

Hvordan kommentarfeltet vil reagere på en slik sak er ikke lett å forutsi. En overraskende debatt tok helt av i Nettavisen. Fenomenet misophonia fikk her stor oppmerksomhet. Man rettet slik oppmerksomheten mot folk som er sykelig opptatt av lyder som for eksempel slafsing.

Jeg satt litt og tenkte på om det er slik at hvis man er sykelig opptatt av ulyder, så blir det mer forståelig at man skaller ned en kar på bussen. Mens jeg satt og tenkte på dette så kom jeg til å huske på en gang jeg var på Colosseum kino i Oslo for å se filmen The Wall med Pink Floyd.

Foran meg satt to karer som var litt mer enn gjennomsnittlige glade i Pink Floyd. De følte at akkurat nå var Colosseum kino en slags kirke. De følte at vi alle skulle få være med på en slags høymesse, for tidenes aller, aller største artister.

Det er like før filmen skal starte. Det er elektrisk stemning. Enorme forventninger. Gutta foran meg er ladet til bristepunktet. Da skjer katastrofen. En kar på benkeraden åpner en pose potetgull. Man kan høre knitringen i flere meters omkrets. Lyden av potetgull som knaser mellom tennene.

Dette pågår i flere sekunder. Så reiser en av karene foran meg seg og går bort og klasker til potetgullspiseren med knyttet hånd.

Nå kunne man jo tenke seg flere alternativer.

1) Mannen skjønner med en gang at potetgullspising under en musikkfilm er idiotisk og dropper all knasing videre.
2) Mannen prøver å spise potetgull helt lydløst (umulig).
3) Mannen kontakter kinovakten. Filmen stanses. Lyset slås på, slik at både han som slo og han som ble slått blir utvist av kinoen.

Her kunne jeg jo rukket opp hånden. Jeg kunne sagt at HØR NÅ HER. DET FINNES FAKTISK folk som lider av misophonia. At det er synd på slike folk. De fortjener vår fulle forståelse. All slafsing eller knasing eller andre ulyder er helt uutholdelig.

Det kunne jeg ha sagt.

Og jeg vet hva Roger Waters ville ha sagt: 
"All in all you're just another brick in the wall".

hits