9 av 10 gjør feil på do


7 meter lang og 40 kvadratmeter i utstrekning. Nei, jeg snakker ikke om en leilighet i Oslo, men om tarmen i et vanlig menneske.


En million tyskere kan ikke ha ta feil. De kjøpte boka «Sjarmen med tarmen» som medisinerstudent Giulia Enders har skrevet. Interessen har nå spredd seg til over 30 land. Boka er oversatt til en rekke språk og man kan også på norsk lese helt oppsiktsvekkende ting.

Nå må jeg først få innrømme at det er litt irriterende at noen bare kan finne på å skrive en bok om noe så enkelt som å hugge ved eller om tarmens viderverdigheter eller om noe annet som bare ligger der. Slik kan man på rekordtid bli verdensberømt, svimlende rik og reise fra talkshow til talkshow, bli dynget ned med fanpost og ekteskapstilbud og det ene med det andre. Man kan jo også legge merke til at de fleste kroppsdeler og sykdommer har sin egen interesseorganisasjon i Norge. Her er det åpenbart hundrevis av bøker som skriker etter å bli skrevet. Det er bare å velge seg en kroppsdel å sette i gang. Men nok om det.

At de flest gjør en rekke feil på do, lærer man av boka «Sjarmen med tarmen». De fleste har en helt feil sittestilling på moderne toaletter. Det gjør at tarmen får knekk på seg, omtrent som om du klemmer på en vannslange, samtidig som du skrur opp trykket. For å få riktig sittestilling bør du ha en krakk under beina og lene deg fremover. Eller du kan sette deg på huk. Slik sikrer du riktig vinkel, fri bane og optimal flyt. Velger du å sitte på huk kan det være en fordel og på forhånd ha testet balanseevnen.

Tarmen er dessuten et viktig nyhetsorgan som har daglige sendinger og som kan avsløre livsviktige opplysninger. Det er riktig nok en noe underkjent kanal. Jeg har en mistanke om at mange er mer opptatt av å følge med på hva som skjer på Facebook og slikt, men la nå det ligge.

Tarmen er ofte det viktigste som bestemmer humøret, hukommelsen og vekta. Ubalanse i tarmfloraen kan for eksempel føre til overvekt, depresjon, allergi, alzheimer og en rekke andre plager. Giulia Enders begynte å interessere seg for tarmen da hun var 17 år gammel. Jenta var plaget av noen underlige sår som hun ikke ble kvitt med hudbehandling, og som ingen leger fant årsaken til. Til slutt tok Enders saken i egne hender, fant ut at hun faktisk hadde en tarmsykdom, la om kostholdet og ble frisk.

Denne boken er et slags grunnkurs for folk som har tarm, men som ikke er vant til å snakke om det. Det er greit å starte med å lære seg at på en vanlig dag kan du forvente å produsere 100 - 200 gram som kommer ut av tarmen. Har du spist mye frukt vil mengden lett doble seg og bli opp til 500 gram. Du har også mye å hente på å studere farge og konsistens.

Under fordøyelsesprosessen tar tarmen opp rundt 8,9 liter veske. Det vi ser når vi kikker ned i klosettskålen, er altså den absolutt maksimale effektivitet. Konsistensen skal være passe smidig for å bringe alt ut så uproblematisk som mulig. En tredjedel av det som kommer ute er bakerier som har fått sparken, fordi de ikke lenger fungerer optimalt. Fargen skal være fra brun til gulbrun. Merk deg følgende fargekart:

Lysebrun til gul: Kan tyde på Gilberts syndrom. Ca. 8 prosent av befolkningen har dette helt ufarlige syndromet, men det gjør at du takler Paracetamol dårlig.

Lysebrun til grå: Tyder på at det er knekk på forbindelsen mellom leveren og tarmen. Vedvarende grå - oppsøk lege.

Svart eller rød. Det kan være hemoroider, som gir en klar rødfarge. Alt som virker mørkere, bør man la legen undersøke - med mindre man har spist rødbeter dagen før.

Når det gjelder konsistens så er det Bristolskalaen fra 1997 som gjelder med syv hovedtyper, inndelt fra harde klumper som minner om nøtter til helt flytende. Du bør også legge merke til hvor fort formasjonene synker i vannet. Den bør for eksempel ikke synke rett til bunns, for det kan bety at den fremdeles inneholder for mye næring som ikke ble riktig fordøyd. Når avføringen ikke synker så fort, er det gassblærer i den - av og til så mange at den holder seg flytende.

Nå merker jeg at denne petiten er i ferd med å slutte å være en petit og dra seg ut. Det har sammenheng med at boka er full av opplysninger av typen: "Visste du at spytt inneholder et smertestillende stoff som er kraftigere enn morfin, men som kommer i akkurat passe doser slik at du ikke mister kontroll over bilen du kjører eller andre oppgaver som trenger fokus?" Det beste rådet er dog å like det man spiser, eller ikke spise det man ikke liker. Dette er som man forstår en barnevennlig bok. God appetitt!

hits