Hvor høyt skal du?


Det vanskeligste fjellet å bestige er middagshøyden.

Det er ikke godt å si hvor middagshøyden ligger. For noen er det punktet i livet der det er like langt fra begynnelsen som det er til slutten. Hvordan er utsikten på den toppen? Hva ser du når du lukker øynene?

Det er lørdag i Asker. Vi parkerer ved Semsvannet som er det flotteste jeg vet om på Østlandet. Nå er skogbunnen dekket med en evighet av hvitveis som strekker seg så langt du bare vil gå. Kona og jeg tar av fra grusveien ved Tømmervika og følger noe, som vi siden barna var små har kalt Trollstien. Det er fordi den klatrer i lia, forbi veltede trær og bringebærkjerrene og svinger over kammen til krysset der vi kan velge å gå opp bratta til bygdeborgen på Djupedalsåsen.

Djupedalsåsen ligger 322 meter over hverdagen. Du kan bo et helt liv i Asker og Bærum og aldri besøke denne utsikten, eller kanskje ikke en gang vite at den eksisterer. Det er ikke mange minuttene å gå, men likevel er det helt fantastisk. Fritt utsyn i alle retninger. Semsvannet speilblankt der nede. Tvetersetra på neste åskam. Og hele Oslo i synsranda.

Jeg vet at det er ganske mange som samler på topper over 2000 meter. Der har jeg aldri vært. Jeg har aldri vært på Galdhøpiggen. Ikke Glittertind heller. Det kan være fordi jeg er lat. Eller fordi det ikke er fisk der oppe. Jeg vet ikke. Jeg har begynnende kulemage, knirk i ryggen og slark i den ene kroppsdelen etter den andre.

Langs stien fra Djupedalsåsen opp til Skaugumsåsen treffer vi en legende i norsk friluftsliv. Det er Øystein Dahle som nærmer seg åtti år.

- Går det bra med deg, spør jeg.
- Jeg så nettopp de to flotteste tuene med Natt og Dag som jeg noen gang har sett.
- Så, livet er fint?
- Veldig bra.

Etter at Øystein Dahle har gått videre innrømmer jeg med en gang til kona at det eneste jeg forbinder med Natt og Dag er et veldig urbant trendblad for de hippeste i byen. Jeg har ganske mange naturlig fremskredne begrensninger. Jeg innrømmer det. Men hva skal man med kunnskap når man har mobil. Jeg søker straks opp bilder av blomsten som heter Natt og Dag. Det går så lett som bare det.

Litt senere oppdager vi at det er noen som har båret opp to ganske nye og flotte parkbenker og satt dem på toppen av Skaugumsåsen. Fjelltoppen er blitt et slags parkanlegg. Det fungerer fint for meg. Jeg syns det får være grenser for natur. Det er fint å sitte der. På toppen.

Jeg tenker at middagshøyden er et slags vannskille. Der ting begynner å renne feil vei. Men kan du selv velge når du er på høyden? Det lurer jeg litt på.

hits