Politi-skrekk på fjorden


Når jeg ser en politibil begynner jeg straks å ane det aller verste. Jeg får dårlig samvittighet. Jeg føler meg skyldig i et eller annet. Selv om jeg ikke har gjort noe galt. Når politiet kommer fossende kjenner jeg engstelsen stige.


Søndagen ligger som et speilblankt og ubrukt eventyr på fjorden. Det er tidlig morgen. Ikke et vindpust. Blå himmel. Sol. Noen minusgrader i løpet av natten har lagt et tynt islag i viker og bukter. Anders og jeg skyver ut kanoen og legger i vei.

Det eneste som høres er knasingen av is som bryter mot kanoen. Når vi kommer fri av isen setter vi ut hver vår wobler for å dorge. Stengene står myk bue, vibrerer svakt og viser at woblerne går akkurat slik de skal. Vi padler tett opp til en øy. Eventyret har bare vart i noen minutter. Nå kommer det første hugget.

Stanga som bøyer seg. Gleden i våre ansikter. Spenningen og iveren som får fisken opp i båten. Vi lever litt ekstra akkurat nå. Vi har absolutt frihet. En hel søndag til ende.

Vi kan selvsagt ikke avsløre hvilken fjord det er som byr på et så bra fiske. Jeg mener at folk gjerne må få reise langt av sted til de fjerneste kriker og kroker i Norge og til utlandet med. Man kan jo dra riktig langt av sted og betale i dyre dommer for å få lite fisk. Eller man kan få lite fisk der man bor. Sånn er det jo.

Men andre ganger kan det være helt fantastisk å leve. Akkurat der jeg er. Slik det var i går.

Vi parkerer kanoen i en bukt og går til hver vår odde. Jeg står i et smalt sund og ser tre, fire, pene sjøørreter som er oppe og slår i strømmen. Jeg fisker med en ni fot stang, har 0,30 snøre og en 18 grams sluk som er oransje over ryggen og heter atomsilda. Jeg har kjøpt 10 eksemplarer av atomsilda. Alle sammen er 18 gram og oransje over ryggen. Jeg har gode erfaringer. Kaster sluken mellom vakene. Hugget kommer momentant.

Vannet er krystallklart. Jeg kan se ørreten på over kiloen gå frem og tilbake, trøtte seg ut. Jeg har ingen hast. Livet må gjerne fortsette og være slik det er akkurat nå. Ørreten er i god kondisjon. Den gjør et sprang i luften. Jeg tenker at denne kommer jeg til å miste. Øyeblikket er for godt til å være sant.

Men det går bra. Ørreten kommer i hoven og jeg kan padle rundt resten av dagen med mitt bredeste smil. Et smil til alle som vil ha.

På den andre siden av bukta står Anders. Det napper på hvert kast. Torsken tar i dype hugg. En stim med ganske stor sei leker seg i sundet. Ørreten slår. Det er fiskefeber. I hvert kast.

Etter at det roer seg i sundet drar vi videre på en ekspedisjon fra øy til øy. Søndagen folder seg ut og blir varm og doven. Det slutter å bite. Vi begynner og snakke om at det egentlig er tull å fiske midt på dagen. At vi burde ha ligget i sovepose i natt. På en liten holme. Vi burde kastet etter ørreten i grålysningen og dratt hjem til frokost. Fisken biter jo ikke midt på dagen i pent vær. Det er jo noe alle vet. Det burde kanskje ha regnet og blåst. Været er alt for pent.

Akkurat da begynner det å nappe igjen. Midt på dagen. Jeg har nettopp halt på land en torsk på tre kilo da jeg ser en stor båt komme fossende rett mot oss i høy fart.

Båten ser ut som noe de kunne brukt under landgangen i Normandie. Du kan kjøre en slik båt rett opp på stranda og slå ned en lem, og så bare spasere på land. Om bord står en stor og kraftig kar med et myndig utrykk i ansiktet. På hele siden av båten står det "Statens naturoppsyn". Dette er et slags politi. Hvis du for eksempel setter et ulovlig ørretgarn vil Statens naturoppsyn komme å gi deg ti tusen kroner i bot.

Mannen fra Statens naturoppsyn ser bryskt på meg. Jeg aner det verste. Jeg har sikkert gjort noe alvorlig galt. Brutt en regel jeg ikke vet om. Det er jo mange regler i Norge. Det er ikke lett å holde styr på alt. Nå blir vi sikkert bøtelagt. Anders virker litt betuttet han også. Vi står og lurer på hva som skal skje. Jeg sier et forsiktig hei og spør hva mannen vil.

-Jeg ble bare veldig nysgjerrig. Har dere fått noe fisk, spør mannen. Og smiler. Fra øre til øre.

Lettelse er en fin følelse. Det er faktisk en av de beste følelsene jeg vet om. Takk for turen.

Anders i går:

#Ørret #frisomfaen
 

hits