Skikkelig sulten


Ola sitter på bussen hjem fra skolen og er skikkelig sulten. Det er bare en ting å gjøre. Ola griper mobilen og ringer hjem
.

Før vi går videre i denne historien vil jeg bare si at jeg har dyp respekt for middagsmat. Jeg synes ikke at man skal vokse opp i Norge uten å glede seg til middag. Det er for eksempel noe helt spesielt med kjøttkaker med brun saus og kokte poteter og kålstuing og tyttebærsyltetøy. Gjerne på en helt alminnelig onsdag. Jeg vil også si at Ola har min fulle forståelse.
 
Jeg mener at det er middagen som gjør nordmenn til nordmenn. Og da tenker jeg ikke først og fremst på de av oss som må spise raspeballer eller smalahove for å vite hvor vi kommer fra. Jeg synes at vi skal hylle hverdagsmaten, den som samler og varmer og dessuten blir stadig mer etterlengtet. Etter som timene går. Og det nærmer seg servering.

Ola (17) er nå i en alder der mye dreier seg om å strekke seg maksimalt. Også fysisk. Det som før var et lite barn er blitt en kraftig kropp med intense behov. Ola sitter på bussen, ringer sin far og sier:

- Jeg bare lurte på hva det er til middag?
- Det er kjøttkaker.
- Å, så bra. Tror du at maten er ferdig med en gang jeg kommer hjem?
- Ja, det vil jeg tro. Vi spiser klokka fem.
- Det er bra. Jeg er ikke langt unna.

10 minutter senere. Ola går av bussen. Nå ringer han far på ny.

- Det er Ola. Er middagen ferdig?
- Ja.
- Jeg mener, er den helt ferdig slik at vi kan begynne å spise med en gang?
- Ja, det er den.

Det går fem minutter til. Ola ringer på ny.

- Jeg er snart hjemme. Jeg bare lurte på om dere allerede nå kan legge maten på tallerkenen min? Slik at den er klar.

#SkikkeligSulten

hits