Fortapt kjærlighet

Veldig mye startet da jeg ble forelsket i Ragni, som gikk en klasse over meg på gymnaset og var uoppnåelig på så mange måter at jeg bare var nødt å gjøre hva jeg vil kalle et tappert forsøk.

Noe av det første jeg gjorde var å dra til en butikk som solgte klær fra hærens overskuddslager. Jeg kjøpte en stor, grå og slitt genser som nok kunne ha vært brukt av en soldat, men som nå skulle sende et sterkt signal om at jeg var svært lite opptatt av materielle ting. Jeg begynte dessuten og drikke te med appelsinsmak og høre på en plate av Janis Ian som het "Between the lines". Særlig vil jeg fremheve låta "At Seventeen" som er det andre sporet på plata og som du kan høre her.

Det som er bra med Janis Ian er at få er bedre på å beskrive fortapt kjærlighet. Det er for øvrig så mange grunner til at kjærlighet går til helvete at jeg her ikke har plass til å ta for meg alt. Jeg vil derfor begrense meg til å snakke om bekledning.

Hvis du spør et menneske i ung alder vil du straks bli henvist til utrykk som "det alle andre har". Det er ofte også viktig at jakka er dyr. Helst så dyr som mulig. Og det er jo problematisk. For å motvirke presset er det foreslått å innføre skoleuniformer. NRK kunne bringe et bilde at ungdom i Asker. De var veldig, veldig motstandere av uniformer. Ungdommene så slik ut:


Ragni hadde en stor og grå militærgenser hun også. Vi gikk turer sammen i hver vår genser. Ragni hadde et lilla skjerf rundt halsen. Jeg hadde stoppet hullene i min genser med garn i mange sterke farger. Rødt. Blått. Grønt. Og Gult.

Vi gikk turer som ingen ende ville ta. Runde etter runde. Det var vinter. Det var sommer. Turene ledet ingen steder. Sterke følelser. Kviser. Svette hender. Tørt hår. Komplekser. Ingenting skjedde.

Ragni gikk ut av gymnaset. Hun dro på folkehøyskoler. I Seljord. På Røros. Jeg dro etter. På besøk. Jeg husker at jeg satt i et dieseldrevet tog med to vogner på vei oppover Østerdalen. Det var 25 minusgrader og helt nedfossede vindusruter. Det var like før jul. Jeg brukte en finger til å skrape navnet hennes inn i isen i ruta.

Jeg hadde på meg en grå genser, lappet i sterke farger. Jeg følte meg unik. Det burde jo gjøre susen. Men det hjalp ikke. Ikke det spøtt.

Nå har det seg slik at det har gått noen år. Jeg jobber på Majorstua i Oslo og hit kommer det nesten hver dag skoleklasser som vil lære om næringslivet. Før de starter sitter ungdommene i noen røde sofaer i resepsjonen. På tirsdag gikk jeg forbi en gjeng og kom da til å tenke på hva som virkelig betyr noe. I klesveien. Jeg spurte om lov til å ta dette bildet:

For øvrig lurer jeg litt på hvor Ragni er nå og hva hun driver med. Det er bare 34,5 år siden sist jeg så henne. Lurer på om hun har tatt vare på den grå genseren. Hun har nok det. Jeg har min. Klar til bruk. I en kiste på loftet. Så hvis du leser dette Ragni. Ta kontakt. Kanskje vi kan gå en tur sammen.

#grågenser #kjærlighet

hits