Ennå er det vinter, jævler, men bare vent



Det var et glimt av håp. På mandag. Det ble knust samme kveld.


Tidlig mandag morgen kommer et helt nytt lys inn i min verden. Det treffer meg i ansiktet. Jeg står på trappa og kjenner et tydelige mildere drag i luften. Neseborene vibrerer. Hjertet slår litt fortere. Det er kommet en helt ny lyst til å leve. Fenomenet er kjent som våren.

Jeg står utenfor huset vårt på Høvik og er ikke i tvil. Våren 2015 er kommet. Jeg nøler ikke. Jeg går rett ut i skjulet, låser opp sykkelen og setter av sted. 

Det er en vanvittig fin følelse. Det er mange måneder siden sist jeg følte noe slikt. Sykkelen kjennes helt ny. Den har vært på service og alle slitte deler er skiftet ut. Ikke antydning til ekle lyder eller følelsen av å sykle med bremsene på. Jeg kan gi jernet. Det er bar asfalt overalt. Sol. Null vind. Varmegrader. Vennlige ansikter i gatene. Ikke antydning til bekymringer. Ikke noe sted.

Denne følelsen varer hele dagen. Klokken halv fem sykler jeg ned til Stortorvet for å møte noen kompiser, ta et par pils, planlegge turer, drømme om sommeren som kommer. Jeg sykler friskt nedover i byen og finner et sykkelstativ i sentrum.

I det jeg skal låse fast sykkelen ser jeg det. Et flunkende nytt hjul av et dyrt merke ligger låst fast til stativet. Resten av sykkelen er stjålet. Man kan bli rasende og motløs og maktesløs av mindre.

Det er akkurat når du er på toppen at nedturen starter, tenker jeg. Min sykkel er garantert neste offer. Det er bare snakk om minutter så er all glede blåst bort. Det er bare å begynne å grue seg.

De neste timene sitter jeg på restauranten og gruer meg til å komme ut og finne ut at årets første sykkeltur ender med forferdelse. Og jo mere jeg gruer meg desto sikrere er jeg på at det står noen drittsekker der ute og klipper låsen min i stykker.

Det er med en ikke ubetydelig overraskelse jeg kommer ut å oppdager at sykkelen slett ikke er stjålet. Jeg blir jo lettet sånn med det samme. Men når man har bekymret seg for fremtiden i flere timer er det ikke bare og gi seg over å bli glad igjen med det samme. Det viser seg dessuten at det slett ikke er vår likevel. Det sludder og regner og er blitt ufyselig kaldt i mørket som henger over meg hele veien hjem. Gjennomvåt og kald bærer jeg sykkelen inn i skjulet mandag kveld. Jeg låser og lukker. Ennå er det vinter, jævler, men bare vent.

#sykkel #drittsekker

hits