Er det nå hun skal dø?

kommentarer


Pål elsker sin hund. Jeg tror han er like glad i Tøsse som om hun var et menneske. Desto mer grusomt ble det å oppleve turen på Kalvøya utenfor Sandvika sist uke.


Tøsse er en Golden Retriever. Sist omtalt i petiten "Sex, utroskap og evnen til å fange en fisk med munnen". Man kunne her vise bilde av Tøsse som hadde svømt ut og fanget en sjøørret på 2,5 kilo med munnen. Personlig har jeg brukt mange år av mitt liv og store beløp på å prøve å fange en sjøørret på 2,5 kilo uten å komme i nærheten en gang, men det har i og for seg ikke noe med denne historien å gjøre.

Kalvøya ligger ved utløpet av Sandvikselva og isen legger seg som regel rundt hele øya. Å gå tur på isen er det noen tusen mennesker som kan finne på å gjøre. Hvis det for eksempel er søndag, pent vær og fine forhold.

For øyeblikket er ikke "fine forhold" ord jeg ville brukt om isen utenfor Sandvika. Ord som "livsfarlig" eller "den sikre død" er mer nærliggende.

En ting man bør vite om min venn Pål er at han aldri tar sjanser. Ikke på noe som helst. Aldri. Påls behov for trygghet er stort som et hus. Pål eksperimenterer ikke. Han gjør nøyaktig det han vet fungerer og som han liker at fungerer. Pål ville ikke drømt om å gå ut på isen slik den er nå. Ikke i sin villeste fantasi.

Når Tøsse og Pål går tur sammen er det en del av avtalen at Tøsse kan vimse litt frem og tilbake. Hun kan ta avstikkere for så å komme tilbake til sin eier. Det er et opplegg som pleier å fungere greit. Men ikke denne gangen.

Pål har gått over broa til Kalvøya og fulgt stien som går rundt øya. Plutselig hører han en dame som roper.

- Bikkja di gikk gjennom isen.

20 meter fra land ligger Tøsse og svømmer for livet i ei råk. Det er flere meter dypt. Pål løper, skriker til damen at hun må finne en lang stokk eller noe annet han kan hjelpe seg med. Pål går nølende ut på den tynne flaten. Han flytter bena med livet som innsats. Isen kan når som helst briste. Fem meter fra Tøsse kjenner han at isen beveger seg, at her går det en grense.

-Om noen minutter kan det være over. Da klarer hun ikke å svømme lenger og drukner, tenker Pål. Febrilsk prøver han å komme på noe smart å gjøre. - Kanskje det kan fungere å legge seg på magen, prøve å skli ut og dra hunden opp med en hånd? Nei, det er for farlig.

Tøsse svømmer iherdig. Bena går som trommestikker.

Nå får Pål en ide. Det er en latterlig ide. Sjansen for å lykkes er mikroskopisk. Men det er den eneste ideen han har.

Pål har med seg et flexibånd. Det består av en trommel og mange meter med snor. Pål holder i snora og kaster trommelen ut til hunden.

- Ta den Tøsse, roper Pål. Ta den!

Pål håper at bikkja skal bite seg fast. Tøsse skjønner ikke opplegget. Hun viser ingen tegn til å bite tak.

Nå er Pål redd. Skikkelig redd. Det er ikke flere ting han kan prøve. Da skjer det utrolige. Tøsse har klart å snurre snora rundt den ene foten. Pål kjenner at hun sitter fast og begynner og dra. Han haler forsiktig, forsiktig. Og som et mirakel klarer hunden og få tak i iskanten og komme seg opp.

Lettelsen er ubeskrivelig. Den skyller gjennom kroppen. Sterkt og heftig. Pål og Tøsse kommer seg inn på trygg grunn. Kalvøya er igjen blitt en idyll. Det er sol. Det er glede. Man har fått livet i gave. Pål står slik og takker sin skaper for at det gikk godt. Puster lettet ut.

Hva er Tøsses reaksjon?

Hun vil gjerne ut igjen å bade mere.

 

Tøsse i sin helt alminnelige glede (Foto: LU)

#hund
 

 

hits