Å bli griserik og berømt


- Du får ikke noen til å bli rørlegger ved å vise bilder av ungdom som står og skrur på et rør.

- Hva skal vi gjøre da? 
- Ta bilder av meg, porschen min og eneboligen på Nordstrand. Den er fet. Og hvis ikke det hjelper så ta bilder av seilbåten min.

Jeg står slik og snakker med en kar som driver et rørleggerfirma i Oslo. Han er blitt griserik. Det bør man slett ikke legge skjul på. Jeg mener rett og slett at det ikke er noe galt med å ha lyst til å bli griserik.

La meg nå fortelle at det er 60.000 tiendeklassinger som i disse dager driver og lurer fælt. De lurer på hva de skal bli. Hvordan livet skal bli. Hva de skal velge. Det er ikke lett.

Når det ikke er lett å velge, hva velger du da? Bli som mor eller far? Det tror jeg mange gjør. Hvis mor er lege og far er advokat eller noe, så får man liksom høre det: "Bli som oss". De behøver ikke si det en gang. Du bare velger, helt automatisk.

Nå behøver ikke det å være så galt. Men det kan jo også tenkes at du ikke har lyst til å bruke mange år på fryktelig mye teori og ta mange tunge eksamener. Jeg mener at det fins mange bra alternativer. Det fins for eksempel hele 165 yrkesfag å velge i. Du kan for eksempel bli romteknolog, visste du det? Blomsterdekoratør, greenkeeper til golfbanen, kuldemontør, bunadtilvirker, automatikerlærling - you name it!

Det har seg for øvrig slik at jeg bor i et hus på Høvik. For noen år siden skulle vi pusse opp badet. Da oppdaget jeg at han som laget badet vårt tjente 40.000 kroner uka. Han jobbet ganske mye. Men likevel. Mannen tjente fire ganger så mye som meg. (Og jeg har gått 7 år på universitet og tatt en master).

En gang jobbet jeg som lærervikar på Torstad ungdomsskole i Asker. Der hadde jeg en kollega som het Tom. Tom og jeg hadde vært en tur på byen og drukket øl. På vei hjem traff vi en gammel kompis av Tom som drev et snekkerfirma. Vi ble sittende og prate litt om lønninger og studielån og slikt. Da oppdaget jeg at jeg måtte jobbe i over 20 år før jeg kunne ta igjen snekkeren i økonomi. For mens jeg studerte og levde på lån så tjente han flere millioner kroner. Dessuten slipper han å leie hjelp hver gang han skal gjøre noe hjemme, slik jeg må.

Før jeg begynte å studere så jobbet jeg på Holmenkollen Park Hotell som kelner. Der ble jeg kjent med Christoffer. Vi jobbet sammen. Jeg har truffet mange folk i mitt liv, men sjelden noen som har glødet slik for det han drev med. En dag kom Christoffer med en kurv ville bringebær som han hadde plukket selv. Han ville bidra til en dessert, skape noe ekstra. En opplevelse du aldri glemmer. Christoffer er sånn. En fantastisk fyr. I dag driver han med vin. Jeg leser om gutten i kjendisblader. Glamourfaktoren kan bli skyhøy for flinke fagfolk.

Orker du en historie til? Jeg gikk en gang i niende klasse på Bjørnegård skole i Bærum. Vi skulle velge hva vi skulle bli. Lærerne spurte hva vi ville. Cecilie og Inger ville bli leger. Tore og en haug andre gutter skulle gå på BI eller lignende steder og bli økonomer. En etter en rakk vi opp hånda for å si hva vi skulle bli. Til slutt var det bare en igjen.

- Og du da Asbjørn. Hva skal du bli?
- Jeg skal bli skomaker.
- Hæ! Skomaker. Åssen blir du det da?
 Asbjørn forklarte.

Vi satt og gapte. Siden er Asbjørn blitt berømt. Han har vært mye på TV og i andre medier. Han har et verksted i Josefines gate. Du kan jo stikke innom og spørre Asbjørn om det er lurt å velge yrkesfag.

Innen 1. mars må du ha bestemt deg. Hva blir det til? Gå inn på VilBli. Det er nettstedet for deg som skal søke videregående opplæring i skole eller bedrift og vil lære mer om de ulike mulighetene som fins.

hits