Han festet seg selv til hylla med buksebeltet

Fritz ble nær 90 år gammel. Jeg var i begravelsen i går. Mannen fortjener mye skryt og en klage.

Ingen vet helt hvordan man best kan ta avskjed med et langt og innholdsrikt liv. Hvilke ord skal man bruke? Noen blir til trær når de dør. "En kjempe har falt". Andre er mer ydmyke. "Han har lagt ned pennen". Fritz var definitivt en mann som tok seg selv lite høytidelig.

Hvilke fortellinger om deg får evig liv? Hva kommer vi til å huske best?

Fritz var en kjent samfunnsøkonom som skrev tunge lærebøker, satt i viktige nasjonale utvalg og fikk mye heder. I en av talene blir det trukket frem at han fikk kongens fortjenestemedalje i gull, bare 27 år gammel.

Jeg kjenner ikke så mange andre som har fått kongens gull, tenker jeg der jeg sitter midt i minnestunden og lytter til alle historiene som stiger og synker gjennom ettermiddagen. Det er taler, dikt og sanger. Vi får høre om noe av det beste Fritz gjorde som professor, samfunnsaktør, familiefar og medmenneske. Jeg blir i veldig godt humør av disse historiene.

Det jeg liker best er å høre er at Fritz kunne barbere seg i en fei og komme på jobb med rester av barberskum i ansiktet. Han var svært lite opptatt av bekledning og hadde en langt fremskreden trang til å gå i de mest sinnsyk toppluer. Fritz gikk for øvrig og for det meste på dårlig smurte ski i 80 år. "Han gikk på det han hadde for hånden". Han brukte dessuten store deler av oppveksten på å lære barna sine å synge falskt.

Jeg liker også å høre at Fritz, på ferietur med tog gjennom Europa, fant ut at det gikk an å sove middagslur på hattehylla i kupeen. Mannen var opptatt av sikkerhet. Han festet seg selv til hylla med buksebeltet, og trillet derfor ikke ned fra hylla, mens han sov.

Det er i det hele tatt veldig mye godt å si om gamle Fritz. Hvis jeg skal sette fingeren på noe så må det være at han tok med seg dette behovet for middagslur på en fisketur til Finnmark. Man får lite fisk på den måten. Bare så det er sagt.

En av de aller yngste i begravelsen er Hauk som går i første halvdel av barneskolen. Vi har begge pyntet oss i mørk dress og slips. Vi står og henger ved utgangen. Minnestunden går mot slutten. Hauk skjønner med en gang at han og jeg er opptatt av de samme tingene. Vi er ferdig med å spise kake. Jeg spør hva han likte best ved bestefar Fritz?

- Jeg likte best når han var sofatrollet.
- Hvordan gjorde han det?
- Jeg pleide å krabbe under bordet og dra folk i bena. Da kunne han plutselig prøve å skremme meg.
- Klarte han det da?
- Ja, nesten alltid.

hits