Stjal batteriet i bilen, hensynsløst



Da jeg skulle kjøre til jobben på fredag morgen oppdaget jeg det rareste. Noen hadde i nattens mulm og mørke funnet ut at de ville stjele et stort, tungt, 12 volts batteri fra bilen. Han stjal startkablene også.


Dette, må jeg innrømme, kom veldig overraskende på meg. Jeg har jo tidligere blitt frastjålet både det ene og det andre. En sykkel. En mobiltelefon. Og en gang en gummibåt. Men et bilbatteri!!! Det har jeg aldri drømt om at noen kunne finne på å stjele.

Jeg la derfor straks ut en melding på Facebook og fikk trøst fra noen såkalte venner. Det vil si, jeg er litt i tvil om den meldingen fra Øyvind kan regnes med. Øyvind kom med utsagnet:
- Sier det noe om bilen at de bare stjal batteriet?
Og Åsmund foreslo:
- Kanskje de tok med seg det som var av verdi.
Og Finn skrev:
-Er ikke du egentlig syklist, fisker og skribent?

Og slik fortsatte meldingene å tikke inn gjennom fredagen. Jeg dro på tampen av dagen til en butikk på Storo som til alt hell hadde tilbud på batterier. Jeg fikk et nytt batteri som var nedsatt fra 1.350 kroner til 1.100. Nye startkabler kostet 400 kroner. Dessuten fikk jeg trøst fra mannen i butikken som mente at folk stjeler jo de utroligste ting nå for tida.

- De stjeler jo til og med kobber fra kabler på Holmenkollbanen, sa mannen. Han ristet på hodet.

Det var da jeg kom til å tenke på et TV-program som jeg nylig har sett på NRK. Det var med Hadia Tajik som programleder. Hadia er til daglig leder av Justiskomiteen på Stortinget, men nå hadde hun tatt fri for å reise til USA for å lage et program om dødsstraff.

Hadia snakket med en professor som var skikkelig for dødsstraff. Han mente at vi i Norge burde lære av Amerika. Kjeltringer skal ikke rehabiliteres. De skal ikke tilbake til samfunnet. De skal straffes. Hardt og nådeløst. Sa professoren.

Dette har jeg tenkt på gjennom helga, og hvis tyven leser dette så vil jeg opplyse om følgende:

Kjære tyv. Du kan i tiden som kommer aldri føle deg trygg. Dette vil henge over deg som en mare. Usikkerheten. Frykten. Den krypende onde følelsen over at det verste kan skje. At du står der, i mørket, på en råkald og ensom parkeringsplass og er helt blottet for håp.

Det vil si, uten håp om å få liv i batteriet. For det er nemlig et pill råttent batteri du har stjålet. Det vil svikte deg når som helst. Og hvor som helst. Stol på meg

Se mer om dette i petiten "En ufrivillig, vond livsstil".

hits