Slik blir Norge til, minutt for minutt

Jeg har fått et alvorlig langt brev fra sakshandsamar Torstein Ljone i Ulvik Herad. Brevet er på hele 18 sider. Intet mindre.

Torstein skal egentlig bare gi meg en enkel opplysning. Han skal fortelle meg at jeg er blitt tildelt et tall. Tallet er 1985. Dette kunne lett fått plass i en SMS. Men det kunne ikke falle inn sakshandsamar Torstein Ljone å bruke SMS. Av grunner jeg skal komme tilbake til.

Nå er det sikkert en god forklaring på hvorfor sakshandsamar Torstein Ljone i Ulvik Herad trenger 18 sider, inkludert vedlegg.

En mulighet er at Torstein, som meg, drømmer om å skrive "Den store norske romanen". At det ikke kan være noen kort historie, det skjønner jo alle. Dessuten er det ikke bare å sette seg rett ned å skrive en slik fortelling. Det skal tross alt handle om landet vi alle er så glade i. Om fjellene som kneiser majestetiske med kroner av is og snø og hvordan vi med blodslit og kjærlighet har bundet folket sammen fra sør til nord. Og fra øst til vest.

Det har seg for eksempel slik at det i 1870 ble lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo. Det medførte en hel del krangel. Naturligvis. Folk var jo nordmenn, den gangen også. Man kranglet særlig mye om hvor skinnene skulle gå. Det var svært mange alternativer. For å si det forsiktig. Men så gikk Fridtjof Nansen en skitur over fjellet og fant ut hvor det var lurt å legge traseen. Folk stolte på Nansen.

Hvor starter man så å bygge en jernbane? Hvor starter historien? La oss ta en tur til Stortinget i 1894. Politikerne er kommet sammen og sier: Nå starter vi. Nå skal Norge bindes sammen. Dette er den nye tid. Dette er det moderne Norge. La oss begynne. Men HVOR skal vi begynne?

En typisk norsk pekefinger dirrer i luften. Den peker på et punkt på kartet som ligger 1301 meter over havet.

- Der starter vi. Midt oppe på fjellet. Mellom Voss og Taugevatn. Der bygger vi jernbanen.

Stortinget bestemte bare denne lille stumpen mellom Voss og Taugevatn. Og så tenkte de at resten av puslespillet får noen andre legge. Det kommer nok på plass etterhvert, dette landet, bit for bit.

Og slik ble det. Nye biter kom stadig til. Selv ble jeg født i 1962. I 1994 traff jeg Knut. Vi ble gode venner og er litt over gjennomsnittlig interessert i å være utendørs. Plutselig en dag bestemte Norges Statsbaner (NSB) seg for å selge en over hundre år gammel anleggsbrakke med tykke steinvegger, 1.100 meter over hverdagen, midt i nasjonalparken, langs Rallarveien, ikke langt fra Hallingskeid stasjon.

Det gjelder å stå heldig plassert når lykken kommer forbi. Slik gikk det til at Knut og jeg eier en bit av Norge og evigheten. Her kan jeg sitte på trappa med en kaffekopp og se ut over store deler av Vestlandet den ene veien, eller jeg kan vri litt på hodet og se ørna som henger over en isbre, eller se en reinsbukk som kneiser på nuten, slik reinen har gjort i tusener av år.

Nå skulle man kanskje tro at det ikke kom til å skje så mye nytt i denne historien. Men plutselig en dag sitter jeg og får som nevnt et brev. På 18 sider. Fra sakshandsamar Torstein Ljone i Ulvik Herad.

Torstein Ljone skriver at "Bygningar som vert brukt til bustadføremål, fritidsføremål, næringsverksemd, eller offentlig eller publikumsretta føremål skal tildelas ei vegadresse".

Hvorfor vi trenger en slik adresse, sier ikke Torstein noe om. Han berører heller ikke at det har gått bra i over hundre år og være en anleggsbrakke uten nummer, men lå nå det ligge.

Torstein skriver mye annet også, og det er en imponerende samling kart som følger med, og det vil av forståelige grunner føre for langt og ta med alt. La oss her bare nøye oss med å fortelle at man i Norge ikke tar lett på Matrikkelen. Det er det offisielle systemet for registrering av "alle eigedomar, bygningar og adresser".

Reglene er her slik at det "i spreitt bygde strøk brukar ein avstandsnummerering der det vert sett av eitt husnummer per 10 meter veg. Til dømes får eit hus som har tilkomst på høgre sida 2.570 meter frå startpunktet, husnummer 257. Ligg huset på venstre sida får det nr. 258. Ligg tilkomsten 18 km frå startpunktet, får huset husnummer 1800 om det ligg på venstre sida og 1801 om det ligg på høgre sida av vegen sett fra startpunktet".

Se gjerne i Matrikkellova kapittel 4 eller matrikkelforskrifta kapittel 12 hvis du lurer.

Det er Heradet v/Teknisk eining som fastsetter den offisielle adressen. De har fastsatt at vi skal få adresse Vestre Rallarvegen 1985.

Som man forstår: En ny bit av Norge er på plass.

Og takk og lov for det.

Vestre Rallarvegen 1985 ser forøvrig slik ut:

#Bergensbanen #Stortinget #Rallarveien #Hallingskeid #Norge #Nansen
 

hits