Vårt hemmelige våpen i ubåtjakten

La meg først få si at det er så 1981 å nå dukke opp i den svenske skjærgården med en russisk ubåt. Kunne de ikke heller ha satset på noe helt nytt for å få opp interessen? En undervanns-Tesla eller noe?

Jeg vil også innrømme at jeg er litt svak for sjøormer. Da Norge sist drev å lette etter russiske ubåter i fjordene våre så var jeg en meget ung mann som satt og kjente på spenningen. Russiske ubåter var det nærmeste Norge kom sjøormer. Det føltes slik. Forsvaret klarte jo dessuten ikke å fange noe særlig.

Et unntak var en ganske liten russisk ubåt, som vi tok vi på garn. Eller nærmere bestemt på trål. Jeg husker ikke så nøye. Det kan ha vært på juksa også.

Siden jeg er litt over gjennomsnittlig interessert i sportsfiske så har jeg gravd litt i denne saken og funnet historien om Onar Gudmundsen (68) som fikk en russisk ubåt i trålen i 1984. Bildene gikk verden rundt. De viste det russiske mannskapet som prøvde å hugge løs på trålervaierne med øks for å komme løs.

Hvis det svenske forsvaret nå setter seg ned og tenker knallhardt på dette problemet. Hvis de velger å konsentrere seg skikkelig. Kan de da oppdage et fellestrekk? Noe å lære av? Et lite knep? Vi kan jo ta det litt forsiktig. Litt sånn stegvis. Altså:

1) Den ubåten som gikk på grunn i 1981 ble oppdaget av EN FISKER.
2) Den eneste ubåten som Norge har fanget ble tatt av FISKERE.

Så hva skal vi gjøre?

Send en tråler til Stockholm. Jeg er sikker på at Røkke kan låne bort en hvis han får lov til å dele æren etterpå. Kjør på grabbar!

 

Dagbladets dekning av ubåtfiskerne i 1984:




hits