Plutselig en natt hørte jeg redselsfulle hyl

Da bio-bygningen ble bygget på Blindern i 1960-åra var den Norges største i sitt slag. Huset er gigantisk og vrimler av forvirrende trapper, passasjer og rom som det kan komme ville skrik ut av.

Her kan man møte folk som har hypergiftige, riktig svære, hårete edderkopper eller grønne slanger kravlende rundt i akvarier som hvile for øynene i arbeidstiden. Men det mest imponerende og farligste lever i kjelleren.

Jeg hadde sittet i nær to år og skrevet en hovedoppgave i kjelleren. Plutselig en natt hørte jeg redselsfulle hyl fra noen rom lenger nede i gangen. Det hørtes ut som en serie med iherdige forsøk på barnemord. Like etterpå stakk en ung og veldig bestemt kvinne hodet inn på mitt kontor. Hun var rasende.

 "Nå har jeg ventet i fem timer på de elendige kaninene og jeg vil ikke dø". Det var det første hun sa. Deretter ba hun om hjelp. Det er alt for sjelden at jeg får anledning til å redde en vakker kvinnes liv midt på natten, så jeg slo til.

Bak en alminnelig kontordør kom vi inn til burene hvor to fullvoksne gauper med unger levde som svært få likesinnede gjør i europeisk fangenskap. Dyrene skrek av sult. Gauper kan ikke spise kjøtt avlet av mennesker på grunn av antibiotikarester og annen gift. Derfor får de overkjørte rådyr, trafikkdrepte kjeledyr eller, som i dette tilfeller, noen kaniner som barn på Frogner var blitt lei av. Men pappa hadde glemt å levere gaupematen som avtalt. Slik ble det sen kveld før kaninene kom i drosje til Blindern.

- Etter at en kvinnelig dyrevokter ble spist av en leopard i London Zoo har jeg vært ekstra redd for å mate gaupene. Nå er jeg alene her, så det ville vært fint om du kunne holde øye med meg under foringen. Skjer det en ulykke får du ringe følgende alarm-telefoner, sa kvinnen. Jeg holdt hardt i telefonrøret mens kaninene ble fortært.

Etterpå gikk vi og drakk kaffe, og jeg lært en hel masse om biologi, men det er en helt annen historie

Norges største katt er ikke å spøke med


hits