Du må ikke spise snø

Du må ikke spise snø, sa moren min. Hun sa det mange, mange ganger. I alle de år. Men hun sa aldri hvorfor jeg ikke skulle spise snø.

Jeg spurte også en jente i barnehagen om hun spiste snø. Det gjorde hun.
- Er du ikke redd for å få mark i magen, sa jeg. 
- Dust, sa hun.

Jeg syntes at det svaret var veldig rart, for det der med mark i magen var noe jeg hadde hørt og som jeg trodde på. Men jeg lurte litt på HVORDAN det kunne ha seg at mark kunne overleve i snøen. Jeg fikk sjelden svar på noe som var viktig på denne tiden. Jeg spiste dessuten en hel del snø i smug. Ikke fordi det var særlig godt å spise snø. Jeg, mener vi gjør mye her i livet i ren og skjer mangel på alternativer. Bare så det er sagt.

Nylig har jeg oppdaget at det kan være direkte livsfarlig å spise snø, i følge en bok om Finnmark. Her må jeg skynde meg å fortelle at min snøspising fant sted på en liten øy som heter Vardø hvor jeg ble jeg født i 1962. Den kalde krigen var da på sitt hardeste. I 1960-årene sprengte russerne hele 132 atombomber på naboøya Novaja Semlja som ligger bare 56 mil unna. Det radioaktive nedfallet kom med vinden til Vardø. Den største bomben var 3.000 ganger større enn bomben over Hiroshima. Militærets etterretningstjeneste målte svært høy stråling. Alt var veldig hemmelig. Haakon Lie og Einar Gerhardsen snakket sammen og ble enige om å lage hemmelig evakueringsplaner for hele landsdelen. Bare så det er sagt.

Slik opplysninger gir jo litt grunn til ettertanke. Når de holdt det der med snøen og atombomber hemmelig, hva kan de ikke da ha funnet på å skjule av andre viktige opplysninger. Det var mange forbud. Rare forklaringer.

- Spis opp maten din (tenk på barna i Afrika).
- Vær stille (far sover middagslur på sofaen).
- Ikke skjær grimaser (du kan bli sånn).
- Ikke smil når voksne kjefter (da får du deg en lusing).
- Ikke bad like etter at du har spist (du får krampe og drukner).
- Ikke ert søsteren din (hun er jo så søt og uskyldig).

Her ligger det mange ubesvarte spørsmål. Hvis man for eksempel har sittet lenge og svelget og svelget fordi maten er kald og guffen og klistrer seg til ganen, hva hjelper det da å tenke på folk i Afrika? Eller hvordan kan det ha seg at kroppen etter mange grimaser stivner slik at man blir vanskapt for resten av livet. Jeg har dessuten en gang, etter at jeg ble gammel nok til å bestemme selv, spist syv pølser i lompe med ketsjup og sennep, samt en stor porsjon røde gele med vaniljesaus, og deretter hoppet direkte ut i havet. Jeg merket overhode ingen forskjell. Bare så det er sagt.

Man må altså tidlig lære seg at det meste som blir sagt er overdrivelser. Atombomber er ikke så farlig som folk skal ha det til. Hevngjerrige søstre, derimot, skal du passe deg for. Det gjelder for øvrig damer generelt. Bare så det er sagt.

 

Soldat fra luftforsvaret måler radioaktivitet med en geigerteller i Vardø på 60-tallet.


#atombomber

 

hits