-La romfolk selge deLillos

Å la romfolk selge den nye CD-en til deLillos, er et forslag Lars Lillo-Stenberg kommer med i et intervju i denne helgens utgave av Morgenbladet. -De er så gode. Utrolig bra selgere, sier han og foreslår at romfolk kan få halvparten av inntektene.

Når det blir stadig vanskeligere å leve av musikk, er det all grunn til å prøve ut nye muligheter, som å la romfolk selge den på gatehjørnene. Den nye CD-en "Rett og slett livet" burde kunne selge til gull.

Det snodige med Lars Lillo-Stenberg er at hver ny plate har handlet om ting fra mitt eget liv. Det har å gjøre med at vi er like gamle, 52 år. Lars var der da jeg sjanglet hjem fra fest i Oslos gater på 1980-tallet. Han var der da jeg hadde kjærlighetssorg, da jeg følte meg ensom og elendig, da jeg ble skilt, var pengelens og håpløs. Da jeg lurte på hva jeg skulle bli. Om jeg kunne bli til noe som helst. "Hjernen er alene".

Årene gikk. Jeg ble gift på ny og fikk flere barn. Lars ble eldre han også. Han sang om å pusse opp huset. Han sang om å lage mat. Han sang Prøysen. Alltid med en stemme som er nær ved å gå i stykker, som om livet alltid er på bristepunktet.

For mange dreier deLillos seg om koselige sanger som "Neste Sommer" og "Smak av honning". Det store kommersielle gjennombruddet ligger i all kosen, og i vår nostalgiske lengsel etter varme og kjærlighet og reker og hvitvin.

Nå synger Lars om døden. Den nye CD-en handler om skyggene som nærmer seg. Han synger om faren sin som døde sist vinter, 86 år gammel. Jeg tenker på min egen far som straks runder 80. Jeg kjenner hvor mye jeg gruer meg til at fars liv er over.

I fjor høst var jeg i sjømannskirken i New York. Lars hadde satt musikk til Edvard Munchs tekster. Mørk smerte. Sårt og nakent. Sterk kost. Etter at konserten var over kom Lars ut, satte seg ved pianoet og tok et ekstranummer: "Hjernen er alene".

Jeg satt helt ytterst på stolen. Følelsene rant nedover ryggen og satte pigger i huden. Det er den heftigste musikkopplevelse jeg noen gang har hatt.

Jeg så meg rundt i Sjømannskirken. Publikum besto av et 50-talls personer. Denne konserten kunne aldri ha blitt til hvis den ikke var fullt og helt betalt av staten. Så jeg skjønner godt at Lars sitter og tenker på nye metoder for å få musikken sin ut til folk.

Å la romfolk selge "Rett og slett livet" vil dessuten gi Norge noe det ikke er for mye av, verdighet og respekt. Kjør på!

Lars Lillo-Stenberg i sjømannskirken i New York


#deLillos

 

 

hits