Bare du er desperat nok


-Hvis du bare er desperat nok, så er alle midler lov. Du må være knallhard. Det var helt sjokkerende vanskelig å få hjelp, sier Tore.


Vi skal til en liten kommune på Østlandet. Her er det godt å leve. Inntil du blir gammel. Da starter et helvete.

Vi skal straks tilbake til Tores historie. Men la meg først fortelle om ti tusen nordmenn. Det er de som hvert år oppdager at hjernen er i ferd med å dø og at livet smuldrer bort på grunn av demens. 250.000 pårørende er rammet i Norge. Mange av dem blir selv pasienter på grunn av belastningen. Dessverre har sykdommen lav status og blir lavt prioritert. Det er meget begrenset hjelp å få.

Faren til Tore skulle bare kjøre noen få kilometer fra butikken og hjem. Han hadde kjørt ruta tusenvis av ganger før. Men plutselig var det komplett umulig å finne veien hjem. Far er 76 år gammel og helt lost. Han kjører inn på en bensinstasjon. Stopper bilen og ringer kona. Hun blir forskrekket, men forklarer ham den korte ruta hjem. Far kommer seg hjem, parkerer og går opp til huset, ringer på døra. Kona åpner. Da sier mannen:

- Hvem er du?

Først tror familien at far har hatt et drypp og at det er derfor han er forvirret, men ganske snart blir det avklart at far er alvorlig dement. For å avdekke om du er dement må du svare på 50 enkle spørsmål som for eksempel "er juni en sommermåned?" Far svarer riktig på bare syv av spørsmålene. Dette ser dårlig ut.

Nå starter en lang og hard jakt på sykehjemsplass. Kommunen insisterer på at far skal bo hjemme og at kona på nærmere åtti år skal pleie ham, med avlastning fra hjemmehjelp. Det blir mange telefoner og møter med kommunen.

- Min far finner ikke veien mellom sengen sin og toalettet. Mener du alvorlig at min gamle mor, som er avhengig av rullator, skal ha ansvar for å hjelpe ham?
- Ja, sier kommunen.
- Min far skjønner ikke lengere hvordan toalettet fungerer. Mener du at alvorlig at min mor skal ha ansvar for dette?
- Ja, sier kommunen.

Nå blir Tore mer og mer desperat. Han må finne på noe. Han tenker høyt. Og han tenker lavt. I mellomtiden blir far lagt inn på sykehus for å gjennomgå en operasjon. Etter operasjonen blir han liggende på sykehuset en tid. Kommunen må betale for dette. Det koster mer enn å bo på hotell. Nå haster det å få flyttet far hjem.

Ny telefonsamtale.
- Hei, det er Tore. Jeg vil bare snakke litt om den planen om å sende far hjem på onsdag.
- Ja, hva med den?
- Jeg vil bare informere om at det ikke er noen hjemme som kan ta seg av ham.
- Hva mener du?
- Min mor har reist på ferie.
- Hva mener du? Er det ingen hjemme? Når kommer hun tilbake?
- Det er vi litt usikre på. Men det kan fort bli en måneds tid.
- Du tuller nå.
- Nei, jeg gjør ikke det.

Slik gikk det til at faren til Tore fikk sykehjemsplass. Først på såkalt åpen avdeling. Men etter en dag på den avdelingen viste det seg at mannen vandret for mye rundt og rotet seg bort og var såpass krevende å passe på at han måtte flyttes dit hvor bemanningen er størst. Nå er far kommet på rett sted og har det etter forholdene ikke så verst.

hits