Med "Fuck you" tatovert på armen

kommentarer



Vi er på padletur i Vansjø, et grågrønt område med betydelige algekonsentrasjoner som forsyner byen Moss med drikkevann.
 

-Dette har Ari Behn drukket seg stor og sterk på, sier jeg til min sønn. Vi har vært her mange ganger før. Denne turen skal bringe oss til vår faste holme. Den ligger et par timers muskelarbeid unna. Holmen er et fristed, en idyllisk plett hvor far og sønn kan være veldig sammen, sammen og ha såkalte gode fortrolige samtaler om alt fra forplantning til Kjell Magne Bondevik.
 
Vi nærmer oss holmen. Midt på denne sitter en halvnaken, kraftig bygget mann som, skal det vise seg, har tatovert "Fuck you" på den ene av to imponerende overarmer. Han røyker, drikker boksøl og ser på en guttunge som bader. De er trolig i slekt. Vi padler forsiktig til motsatt ende av holmen og bærer opp all bagasjen. Jeg er i ferd med å pakke ut teltet. Da kommer mannen løpende.
 
 - Dø, du kan`ke bare legge deg til her. Ser du ikke at det er opptatt. Veit du ikke at det er en uskreven regel her i Vansjø at den som kommer først til ei øy, har den for seg selv, sier mannen på et østfoldsk som understreker at han vet alt om lokal skikk, bruk og straff. 

- Ja, men det er jo plass til minst ti telt her, sier jeg spakt. 
 
-Vi skal ha grillfest i kveld. Det kommer flere familier. Øya er opptatt, sier muskelmannen. Han står bredbeint i eierskapet og har ikke tenkt å flytte seg en millimeter. Dette skjønner jeg helt av meg selv. Jeg er dessuten ikke særlig flink til å få meg en på tryne. Derfor pakker jeg ned, bærer alt tilbake i kanoen og starter på en meget langsom ferd til neste holme. Den er populært kalt "Driter`n", er kjent for å være en såkalt party-holme, med fare for glasskår, men dette er eneste ledige alternativ.

Nå skjer plutselig flere ting i rask rekkefølge. 13 kanoer ankommer holmen, alle med flere barn ombord. Kanoene formelig svermer over vår tatoverte østfolding. Han begynner å løpe i sirkel. Det er som om han slår etter mygg. De angriper fra alle kanter. Snart er holmen fullstendig beleiret. Jeg padler mot naboholmen som ingen eier. For øyeblikket. Men ganske snart nå er den min. Bare min.

Det er ikke det at vi kanoister ikke liker folk med motor. Folk med motor fortjener å leve de også. Slike mennesker har det sikkert ikke lett, så dyre som motorer er blitt i våre dager, men de burde holde seg til saltvann. Slik ville de få flere verdenshav å boltre seg på , og sluppet og ødelegge stemningen i for eksempel Vansjø.

Jeg er 100 meter fra holmen da muskelbunten raser forbi meg med 25 hestekrefter. Mannen har ikke hatt tid til å ta med seg sønnen eller annen bagasje. Nå hopper han i land, slenger en blå svipptursekk midt på holmen. Vips er dette ikke lenger "No Mans Land".

Jeg står og ser betuttet på en liten blå svipptursekk. Eieren av sekken har kjørt for å hente, skal det vise seg, en svoger med kone og barn, samt en nabo med puddel, ny kjæreste og grillpølser. Alt dette kommer kjørende tilbake etter en times tid. Da har jeg rukket å sette opp teltet og er i ferd med å koke en skvett kaffevann. I et farlig øyeblikk har jeg lyst til å stå bredbeint å snakke om uskrevne regler og slikt, men kommer brått på at jeg er en konfliktsky fyr med alt for lite styrketrening.

hits