Å krabbe inn i livmoren for å besøke tidligere liv

kommentarer


Jeg sitter på en fest med en øl i hånden og aner fred og slett ingen fare da Marit lener seg ivrig mot meg.


-Har du prøvd regresjon, spør hun.
-Hæ, sier jeg.
- Ved hjelp av hypnose så bringes du tilbake til dine tidligere liv. Du har levd flere tusen liv. Det er utrolig spennende. Har du lyst til å prøve. Det krever litt mot. Er du modig?
- Jeg er utrolig modig, sier jeg og spør om Marit har lyst på en øl til og kanskje litt potetgull. Det har Marit. Slik får jeg høre at damen nylig har startet opp som healer i Drammen. Hun driver både med telefonhealing og vanlig healing og som sagt med hypnose og regresjon. Marit har gått i lære i flere år hos noen av de beste healerne i verden. Får jeg vite.

Etter festen går jeg hjem og tenker ikke mer på mine tidligere liv. Jeg har vel egentlig mere enn nok med å ta meg av dette livet, skal jeg være helt ærlig. Jeg syns at dagene er fulle av både jobb og unger og mas og det ene med det andre. Det blir mandag. Da ringer telefonen.

-Er det bare kjeften med deg eller stiller du på regresjon?
-Klart jeg stiller, sier jeg.

Slik kan man komme i den situasjon at man allerede samme ettermiddag opplever å sitte i sin egen bil på en overraskende tur til Drammen. Jeg er litt usikker på trafikken og er tidlig ute. Dermed kommer jeg alt for tidlig frem til Drammen. Jeg tenker da at jeg ikke kan møte mine tidligere liv på tom mage og oppsøker et gatekjøkken. Her bestiller jeg en voldsom stor porsjon med hamburger og frityrstekte poteter og dessuten en halv liter cola. Alt dette skal vise seg å være en stor tabbe, men det vet jeg ikke ennå.

Marit tar i mot meg i et lokale med dempet belysning, vakre blomster, harmonisk musikk, gode lukter og en liggestol av det veldig behagelige slaget. Jeg får dessuten et mykt ullpledd brettet over meg så jeg skal ligge lunt og godt.

Når man nettopp har spist et stort og tungt måltid og blir lagt i en god liggestol er det uhyre vanskelig å ikke ta seg en liten middagslur. Det vil jeg bare ha sagt. Til mitt forsvar.

I starten har jeg derfor problemer med å gi Marit min fulle og hele oppmerksomhet. Jeg oppdager dessuten at jeg har litt sjenerende magerumling. Det er noen høye lyder som ødelegger litt av stemningen, men de går heldigvis over etter hvert.

Marit begynner nå å hypnotisere meg. Jeg har aldri blitt hypnotisert før og er veldig interessert i teknikken. Jeg må ligge med øynene igjen og så skal Marit snakke med lav og bydende stemme. Hun gjentar et budskap om at jeg skal slappe av med den ene kroppsdelen etter den andre.

Jeg er veldig avslappet. Det går fint å være avslappet. Så langt er jeg med. Men nå blir det verre. Jeg skal nå se for meg at jeg går nedover en lang trapp og bort en gang. I enden av gangen er det en dør. Og når jeg åpner den døra er jeg tilbake til det øyeblikket da jeg ble født. Her skal jeg nå krabbe inn i livmoren og vil møte mine tidligere liv.

Det er sikkert fordi jeg er en kløne, men jeg klarer ikke å se for meg livmoren eller krabbe inn i den. Det gir meg en masse dårlig samvittighet. Jeg vil jo ikke skuffe Marit som har gått i lære i lang tid og som har tenkt å leve av dette. Derfor begynner jeg å fortelle en historie. Jeg har nemlig mange slike på lager. Jeg forteller om fisketurer fra barndommen sammen med min far. Jeg blir i godt humør av å ligge slik med øynene igjen og hente frem historiene. Jeg kunne jo ha gjort det med åpne øyne også, men det tror jeg liksom ville ha ødelagt noe av stemningen.

Etter en stund bestemmer Marit at hypnosen skal avsluttes og hun teller meg tilbake til såkalt våken tilstand. I samtalen etterpå får jeg vite at jeg åpenbart har opplevd ting i barndommen som har vært viktige for meg. Og det er jo helt sant at jeg har. Utrolig nok.

hits