Vintermørket revnet

Det er nærmere 40 minusgrader i Østerdalen. Ingeniør Hans Thorvald Feydt må skifte hest hver andre mil på grunn av den strenge kulden. Vi er i starten av 1900-tallet og mange norske bygder skal få oppleve elektrisitet for første gang takket være Feydt.

Hans Thorvald Feydt er på vei fra Elverum til Nybergsund. Han sitter midt i sleden i en gigantisk pels og med reinskinnsforede, tykke støvler som er så lange at de går helt opp til skrittet. Det er en lang og slitsom reise. Helt utslitt og midt i natten kommer Feydt frem til en skysstasjon. Hoveddøren er ulåst siden alle sover. Feydt går for å finne seg et sted å sove.

Det frister ikke å legge seg i en seng fylt av gammel svette, lopper, lus og sterke lukter. Isteden ruller Feydt seg inn i pelsen, tar et par dryge slurker brandy og legger seg til sove midt på spisebordet.

- Jeg velsignet mange ganger at jeg alltid hadde noe sterkt med i bagasjen. Det holdt livsåndene våkne og reddet meg sikkert mangfoldige ganger fra lungebetennelse og en altfor tidlig død i disse penicillinmangelens år, skriver ingeniøren i sine etterlatte notater.

Neste morgen blir Feydt vekket av almen forskrekkelse blant husets kvinner. Etter en rask frokost setter mannen seg i den smale sleden og fullfører reisen opp til Nybergsund. Endelig fremme blir ingeniøren tatt vel i mot av bonden G. O. Floden som byr på varme på peisen, god mat og drikke og en myk seng. Nå er Feydt i sitt ess. Han samler krefter og gjør seg klar til å møte bygdas elektristitetskomite.

Det er forhandlinger og rådslagning. Det er befaringer i terrenget. Det er kartskisser og anbud på stående fot der Feydt anslår hva det vil koste å få på plass kraftanlegg, strekke ledninger og montere installasjoner og utstyr av ulike slag.

Kontrakten ble satt opp og undertegnet samme kveld. Så i grålysningen bærer det tilbake til Elverum, godt innpakket i sleden med skysskifte etter skysskifte. På enkelte skysstasjoner får han beskjed om la hesten gå som den vil, for dyret kan selv veien.

Vel fremme i Elverum tar ingeniøren inn på Central Hotell, rekvirerer en stor mugge kokende vann og sukker, resten holder han selv. Det gjelder å unngå denne lungebetennelsen.

Når våren kommer drar mannskapene opp dalen for å jobbe hele sommeren og høsten med. Oppunder jul er alt ferdig. Hele bygda venter på at miraklet skal skje og få se elektrisk lys for aller første gang.

Feydt har sett dette miraklet mange ganger. Han pleide å klatre opp på en åsrygg med utsikt over hele bygda og fjellsidene rundt. Her ville han stå på det avtalte klokkeslett når strømmen ble slått på. Feydt ville slå ut med armene og si: - La det bli lys.

Vintermørket revnet. Hele bygda lå der med lys i alle gårder og stuer, både høyt og lavt

- Ja, det var et vakkert syn, skriver Feydt.

Nå kan jeg ikke vite helt sikkert hva som skjedde videre, men jeg kan se for meg hvordan Feydt med rim i barten gikk ned til bygdefolket for å ønske god jul og til lykke med fremtiden.

Hva som skjedde videre er heller ikke godt å si. Men det kan tenkes at Feydt tok seg en dram. Det kan det.

For de som nå fikk lyst til å høre mer om Feydt og elektrisitetens historie i Norge vil jeg anbefale boka "100 år i spenning, Nelfos Historie" av Hans Christian Erlandsen. Den er veldig godt fortalt.

#elektrisitet

hits