Den gale spyleren


I nesten alle nabolag lever det et plagsomt menneske. Det er som regel en godt voksen mann. Han har garasjen full av dyrt innkjøpt, støyende mening med livet.


Hver ettermiddag drar han i en eller annen snor. Det starter en motorisert forsterkning av skrantende manndom. Ofte dreier det seg om en diger gressklipper. Men det kan også være en elektrisk løvblåser. Eller en kvistoppkutter. Eller kanskje en mose- og jordvender, kunstgjødsel- og kalkspreder med regulerbar hastighet. Stubbefreser. Her er uendelig mange muligheter. Å bråke med. Mest elsket er likevel høytrykkspyleren.

Intet er deiligere enn systematisk høytrykksspyling en stille sommerkveld. Naturen kan for eksempel frekt og freidig ha lagt seg som støv og skit i oppkjørselen. Men bare man spyler lenge og vel blir lov og orden gjenopprettet og mannen blir igjen herre over nabolaget.
 
Vi kaller ham den gale spylern. Bilene, gårdsplassen og den lange trappen opp til huset blir daglig omhyggelig nyvasket og herlig støvfri. Uten å skåne seg selv et øyeblikk går mannen deretter i gang med å fjerne grus og annet som skjemmer asfalten på nabolagets vei. Her er ikke så mange begrensninger, men den elektriske ledningen og vanntilførselen har bare en rekkevidde på ca 50 meter, slik at bare deler av kommunen blir spylt og rengjort.

Etter en slik innsats skulle man tro at naboene ville vise dyp respekt og takknemlighet. Isteden parkerer de bilene sine hensynsløst. Noen ganger havner hjulene ute på det kommunale gresset som vokser i veikanten utenfor huset til den gale spyleren.

Mannen har derfor på helt eget initiativ fått tilkjørt en rekke større steinblokker og plassert dem slik at de hindrer parkering i den del av veien som løper foran hans hus. Noen ville kunne få lyst til å klage på dette. Men da vil mannen nesten alltid stå med en høytrykkspyler i hendene. De fleste gir seg da uten kamp.

#nabokrangler

hits