-Satan i helvete om jeg vil risikere livet for den laksejævelen



Herrene Perti, Risto og Jens hensleper nå sine dager ved en vakker lakseelv i Trøndelag. Særlig Risto er fylt til randen av sterke følelser.


En vakker dag ble Risto født i Rovaniemi. Siden har et heftig levd liv lagt seg som bulker og buler på kroppen. Håret står gjerne rett opp som en sky. Hodet er rundt og rødt. Særlig når Risto blir ivrig og det nærmer seg sommer. Da fylles hjertet av lengsel og lidenskap. Risto får tårer i øynene bare ved tanken på det som skal skje.

Elven Rogna møter Gaula ved et nes. Her ligger en rekke fine fiskeplasser. Like ved står det parkert en gammel campingvogn som har en slags veranda med stoler og bord og en strålende utsikt over elven. Her sitter herrene Perti, Risto og Jens. De sitter og venter på at laksen skal komme forbi. De sitter slik de har gjort i alle år.

-I år skal jeg ikke ta en dram før den første laksen er på land, sier Risto. Han sier det med en gang han har kommet frem til campingvogna. Problemet er bare at laksen lar vente på seg. Den gjør ofte det. Risto sitter i en campingstol og ser ut over elven. Det skjer absolutt ingen ting der ute. Det er den dårligste sesongen i manns minne. Det skjønner Risto i løpet av en halv time. Han skrur korken av vodkaflasken.

Elven og tiden renner forbi i strie strømmer. Ukene går. Den ene dagen skåler de i vodka. Den neste er det kanskje whisky eller Jägermeister eller kanskje øl eller alt på en gang. Noen ganger er det sol. Andre ganger regner det. Herrene Perti, Risto og Jens hensleper som sagt sine dager ved Gaulas bredder, så godt som det bare kan la seg gjøre.

Jeg møter dem i kveldingen. Festen har pågått en stund når jeg kommer. Risto lyser opp i et lykkelig smil. Gjester! Herlig! Let the good times roll.

-Sett frem ost og brød og vår beste skinke. Vil du ha vodka gutt, roper Risto til meg, og selv om jeg takker høflig nei så helles det opp en solid dram. Og en til. Og enda en.

Perti sitter og lurer på om det kan la seg gjøre å bygge en badstu ved siden av campingvogna. Det bør være en vedfyrt sak. Her er jo nok av tørr bjørkeved. Tenk så fint. Også kan vi løpe rett ut i elven og bade mellom slagene. Herrene stønner av glede og lengsel etter noe slikt og blir straks enige om at allerede neste sesong skal det bygges en fenomenal badstu.

Jens blander gin og tonic og sitron i ølglass og sender rundt. Risto forklarer at noe av det beste som fins i denne verden er tørket reinkjøtt som man kan snafle på i lyse sommernetter. Og ellers. Men nå viser det seg å være en helt sjokkerende mangel på tørket reinkjøtt på Støren og alle andre steder i området hvor Risto har vært og forhørt seg. Han vurderer nå å kjøre 100 mil hver vei til en sikker leverandør av tørket reinkjøtt slik at man kan få litt livsglede i skrotten, men det får kanskje vente til i morgen.

Heldigvis har vi annet å spise. Mellom munnfullene kommer det historier fra laksefisket før og nå. Jeg har en særlig kjærlighet til et sted som heter Buoshølen og spør herrene om erfaringer. Risto sperrer opp øynene og ser skrekkslagen ut.

-Jo, det skal jeg si deg. Buoshølen er et livsfarlig sted med stupbratt, glatt fjell. Her kan man skli rett i døden. Perti sto der med en storlaks på kroken som kjempet og dro og ikke ville komme rundt berget og la seg lande på et trygt sted. -Kan ikke du klatre ned og kleppe den laksen for meg, sa Perti. -Satan i helvete om jeg vil risikere livet for den laksejævelen. Risto grøsser bare ved tanken og fomler med røykpakka. Vi sitter nå inne i forteltet til campingvogna og Risto har en liten glugge som han stikker hodet ut av når han skal røyke.

-Jeg skiter i Perti og Jens og røyker vanligvis inne, men nå har vi gjester. Litt orden må det være, sier mannen. Hodet er på utsiden og den store koppen står på innsiden. Det dampes og nytes i dype drag. Risto betror meg at han er svært interessert i å komme i kontakt med noe han kaller fruentimmer, og at absolutt alt er av interesse, men at dette har vært noe så inni helvetes vanskelig å få til.

Det er langt på natt når jeg forlater herrene. De er i strålende humør og ønsker meg alt godt i livet. Deres tre uker ved Gaulas bredder går nå mot sin ende. Det har blitt lite laks på karene i år. Av helt uforståelige årsaker.

Buoshølen ser slik ut:


 #laks #fiske #lykke #sprit

hits