Kong Petters slott

Petter Stordalen har bygget et slott slik at han har en balkong å stå på sammen med kona og kan bli hyllet av ikke helt alminnelige mennesker i morgen, fredag. Inngangen til nasjonaldagen er slik teppelagt av penger og et ikke ubetydelig behov for berømmelse og oppmerksomhet.

Det er VG som kan vise bilder av det storslagne slottet og de omkringliggende gleder som danner rammen om festen som Stordalen skjenker sine venner i betryggende avstand fra allmuen. Mer om saken her

Stordalen har her satt seg fore å feire at Grunnloven i år feirer 200 år. Han har åpenbart oversett paragraf 108.

«Ingen grevskaper, baronier, stamhus og fideikomisser må for ettertiden opprettes».
Grunnlovens paragraf 108, (forbudet mot adel i Norge).

Når det er sagt vil jeg skynde meg å fortelle at jeg mange ganger har opplevd et fenomen som ligner. Det har å gjøre med at jeg har tre barn. De har slåss om min oppmerksomhet. Mange ganger og med alle midler. Særlig rundt middagsbordet. Trikset er å snakke høyest og ikke gi seg.

Da jeg så slottet til Kong Petter i VG så kom jeg til å tenke på et broderi av en påfugl som jeg nylig ble oppmerksom på gjennom en avisartikkel om Per Inge Torkelsen. Han har broderiet hengende på veggen. Det ser slik ut:



Jeg føler meg dessuten tvunget til å fortelle en historie fra virkeligheten som er helt sann. Jeg kjenner en veldig pen og blond dame som var ute og kjørte bil på Bygdøy. Hun var på vei inn til byen da hun ble oppmerksom på Petter Stordalen som satt i en åpen og ganske lav sportsbil. Stordalen blinket med lysene, vinket og ville gjerne ha oppmerksomhet. Stordalen ruset med motoren og var så mandig han bare klarte.

Dette fortsatte noen kilometer. Da veien utvidet seg til to felt kom de to bilene opp på siden av hverandre. Da min venninne nå så ut av bilvinduet kunne hun se ned i fanget på Stordalen. Hun bøyde seg ut av vinduet og sa:

- Å, jeg trodde du satt på barnesetet.

#Stordalen #grunnloven

hits