Vi kondolerer


Siden påsken nå står for døren er det all grunn til å rippe opp i noe vondt og leit som skjedde da jeg var meget ung
.

Det har seg slik at i gamle dager, for eksempel på 1970-tallet, så hadde vi et fag på skolen som het "Kristendom". Allerede i første klasse fikk jeg utlevert en firkantet, brun kladdebok som skulle brukes til å tegne scener fra bibelhistorien. Av grunner, som vi her ikke behøver å gruble for meget over, så fattet jeg straks interesse for den historien der Jesus slår seg sammen med en gjeng fiskere. At det dreide seg om garnfiske, trekker dog litt ned, men det får gå.

Dette fisket foregikk i Genesaretsjøen som er Israels største ferskvannsjø. Det er i og for seg ikke noe stort poeng, men gjengen besto som sagt av Jesus og dessuten av Peter, Andreas, Johannes og Jakob. Dette var to par brødre som Jesus traff i fjæra, og som han straks ble venner med. Peter er for øvrig årsaken til at en av de mest populære fiskene som man spiser rundt Middelhavet i dag er St. Peters fisk. På grunn av klimaforandringer har både denne fisken og havabbor utvandret og er nå mulig å fange i Norge, for eksempel på Snarøya i Bærum, men det er i og for seg en avsporing.

Som ung sportsfisker var jeg selvsagt både interessert i det faktum at Jesus evnet å stille stormen på Genesaretsjøen og at han gikk på vannet. Vi gikk som sagt i første klasse. På lærerens klare oppfordring valgte jeg ut den scenen der Jesus kommer gående på vannet mot disiplene som sitter livredde i båten. Jeg gjorde meg flid med tegningen. Mange sterke farger. Jeg mener at havet absolutt bør være mørkeblå og himmelen lyseblå. Det er dessuten alltid sol og pent vær på mine tegninger. Det er gjerne også et fjell i bakgrunnen, med litt snø på, samt noen måker i det fjerne.

Jeg kom stolt hjem med tegningen og viste den til min mor. Hun lurte da straks på:
"Hvorfor Jesus drev med ryggsvømming på Genesaretsjøen."

Etter dette sluttet jeg å tegne. Min mangel på kunstneriske evner har som man forstår bibelske proporsjoner.

skal det også sies at de fleste barn er mystikere. Det har å gjøre med at barn lurer på viktige ting. Her vil jeg trekke frem min god venn Pål, som er gift med Liv Unni og som bor på Haslum sammen med datteren Lea på ni år.

I går, torsdag, under middagen, spør Lea:

- Hvorfor feirer vi egentlig påske?
- Hva tror du selv da, sier hennes mor.
- Det er noe med Jesus og greier.
- Ja, hva skjedde i påsken?
- Jesus døde, sier Lea.
- Mener du at vi feirer at Jesus døde?
- Nei, vi gjør ikke det. Vi kondolerer.


#Jesus #påske #gåpåvannet

hits