Fordelen med å være redd for mørket

Jeg kommer fra en liten øy så langt nord og øst at det føltes som verdens ende. Best husker jeg mørket som fylte vinteren og strakte seg døgnet rundt, som om ingen ting annet fantes enn ødeland og fortapelse.

Mørket gikk sammen med kulden i en knipetang som klemte dag og natt så du knapt viste om noe annet enn meningsløshet. Jeg husker den nordnorske evighetsnatten som et hvelv uten stjerner og måne. Jeg husker at mørket hadde øyne som stirret meg i nakken og lyder som vislet som slanger slik at bena begynte å bevege seg stadig raskere til jeg med hivende pust braste inn kjøkkkendøra hjemme og måtte sette meg i skam over å tåle så lite.

Jeg ville sitte på en stol og se på hvordan bena ikke rakk helt ned til gulvet, og hendene kunne jeg ikke  gjøre noe annet med enn å sitte på dem slik at ingen skulle se at jeg skalv.

Mørket gled også fra trinn til trinn opp den smale trappen til andre etasje og svingte inn over linoleumen som dekket gulvet på rommet mitt som et grågrønt hav rundt sengen, hvor jeg alltid ville ligge slik at jeg følte veggen stå meg i ryggen og slippe søvnen til, som en nær venn som ville komme når jeg trengte han som mest.

Men når som helst kunne jeg våkne og vite at mørket hadde beleiret rommet og at sengen var et spinkelt tilfluktsted som kunne bryte sammen, så lett som bare det.

Redningen sto på nattbordet som en polstret rød radio med runde brytere som når man vred fikk en pil til å dreie over jordkloden. Navnene glødet. London, Luxemburg, Berlin, Helsinki, Moskva. Det var bare å vri så kom lyden av verden inn i sengen, og selv om ordene var uforståelig og det skurret og suste mesteparten av tiden, så krøp lydene inn i hodet og ble til historier, bilder og drømmer som intet mørke kunne ta i fra meg.

 #radio #vardø #redd #barndom

hits