Det er ganske vondt å få et lyn i hjerte


Jon ligger våken om natten og gruer seg til denne helgens nye forsøk på å selge leiligheten. Han hører nemlig naboen gå over gulvet i etasjen over. Hvert skritt er som torden og lyn som skjærer gjennom gulvet og inn i Jons hjerte og lommebok.
 

 - Det er ganske vondt å få et lyn i hjerte. Man kan dø av det, sier Jon og bærer smerten med seg gjennom lange dager og særlig netter. Før var det alltid slik at han glad og fornøyd kunne komme hjem fra jobben og krype opp i sofakrokens idyll for å nyte en anstendig kopp kaffe sammen med avisen eller kanskje litt samfunnskritisk skjønnlitteratur. Nå klarer ikke hjemmet å sette trygge vegger i tilværelsen. Alle gode følelser er som blåst bort. 

 - Jeg bare gruer meg til å gå hjem. Det er helt fryktelig, sier Jon.

Og da hjelper det ikke det spøtt om man forsøker å forklare på en pedagogisk måte at for tiden er etterspørselen etter boliger i Norge, ikke bare stor, men også enorm, og da særlig i så attraktive områder av landet som det her er snakk om. Man møttes da bare med den samme pessimisme som folk uten fallskjerm har når de ved et uhell faller baklengs ut av et fly.

- Jeg kunne kanskje spille litt klassisk musikk under visningen slik at de ikke merker hvor lytt det er. Eller jeg kunne be naboen om å ikke være hjemme, eller bare gå i myke tøfler. Men hvis naboen etterpå forteller at jeg ba ham være så stille som mulig, vil kanskje kjøper føle seg svindlet og be om få heve kjøpet, sier Jon.

- Ja, tøfler vil åpenbart være et forsøk på svindel, sier jeg.

Man har sittet sammen og snakket om denne elendigheten på et utested og drukket trøste-øl i noen timer, og tenkt at tross alt skyller man en gammel venn litt støtte og forståelse i nødens stund. For alle går vi jo gjennom kriser her i livet, og hvem kan egentlig blåse seg opp å være dommer over andres frykt, om det nå er noe fra barndommen som gjør katter eller mus til sinnssykt farlige skapninger, eller om det rette sog slett er alt for lytt i huset.

Det er dessuten slik at lyder er noe av det skummleste som fins. Lyder sniker seg inn, gjerne fra siden, og treffer en nerve.

Her kan det være veldig relevant å nevne vår ikke ubetydelige beundring for Odd Børretzen. Av den mannen har man lært at hvis man for eksempel ligger liten og redd, med all mulig grunn, nede i sin seng. Da kan man høre en mann med trebein som går frem og tilbake, oppe på loftet. Hvis man går opp på loftet og ser at det ikke er en mann med trebein der opp, og går ned igjen og legger seg i senga, for så Å HØRE AT DET GÅR EN MANN MED TREBEIN OPPE PÅ LOFTET. Hva hjelper nå det?

hits