En typisk nordmann

Hvis jeg skal være helt ærlig må jeg innrømme at det jeg først og fremst forbinder med Jacob Aall er å drikke mange øl og prøve å komme meg helskinnet hjem etterpå.

Jacob Aall er et utmerket vannhull på Majorstua i Oslo. Det er dessuten en gate i hovedstaden. Det vet jeg jo etter å ha syklet både hit og dit i byen. Man er da ikke helt bortreist heller. Ikke helt.

Det jeg rett og slett tror er at man kan sitte på Jacob Aall eller bo i denne gaten et helt liv og likevel ikke vite hvem mannen var. Man kan jo late som om man vet hvem Jacob Aall er. Det er i og for seg en ikke helt ukjent strategi i Norge. Å vite noe ganske skråsikkert er det jo også en hel del nordmenn som driver med. Men HVA de faktisk vet er ikke alltid like klart. Sånn er det i alle fall blant de jeg har truffet på Jacob Aall.

har det seg sånn at Arild Stubhaug nylig har gitt ut en bok om Jacob Aall. Slik kan man komme til å oppdage noen uhyre interessante ting om mannen.

Stubhaug skriver om en av de rikeste og mest innflytelsesrike folka i Norge som dro til Eidsvoll for å sy sammen en ny grunnlov i 1814. Jacob Aall fikk lov til å være med siden han drev et jernverk og var skipsreder som handlet med trelast og det ene med det andre.

Hvis det var deg som skulle dra til Eidsvoll i 1814. Hadde du reist deg opp i forsamlingen og sagt noe viktig. Noe som vil vært helt avgjørende for landet? Noe som alle barn skulle skrive stiler om i hundrevis av år etterpå. Hva hadde du sagt?

Ganske mange av de andre karene kom med ferdigskrevne manus til Eidsvoll. De sto der og la ut i det vide og brede. Ikke Jacob. Han holdt helt kjeft. Mannen sa nesten ikke et pipp.

Det er her jeg kommer på sporet av at Jacob er en typisk nordmann. Dette sporet leder inn i folkedypet. Til de dype skoger. Til langt ut på landet. Der mange av oss kommer fra. Her står det en gjeng med ganske tause karer.

Det har seg nemlig slik at en typisk nordmann lett kan bli rød i toppen og klam i hendene hvis han må holde tale. Store forsamlinger er ikke noe for en typisk nordmann. Da er det bedre å ta en pils og snakke mann til mann. Det var Jacob skikkelig god på. Å snakke mann til mann. Slik ble han rådgiver for kongen. Blant annet.

Det er dessuten typisk norsk å ta danskebåten og elske alt som danskene har å by på. Også her var Jacob en pioner. Han mente at et Norge uten union med Danmark ville gå skikkelig dårlig. Nå må det i etterpåklokskapens klare lys innvendes at Jacob ikke hadde bare rett. Men skit på det. Alle som har vært en tur i Danmark vet at vi vanskelig kan klare oss uten.

Hva gjør man
for eksempel hvis Norge har fått en verdensmester i boksing og alle er helt fra seg av begeistring? Det er jo litt rart at Cecilia Brækhus ikke kan bokse i hjemlandet. Nå i helgen kunne jeg se løsningen i en reportasje på TV. Jeg kunne se 700 nordmenn som hadde tatt danskebåten til Frederikshavn. Dette er noe av det nærmeste du kan være Norge uten å være i landet, hvis du skjønner hva jeg mener. De 700 satt der og jublet fordi Cecilia hadde vunnet kampen. Dessuten drakk de øl. Mye øl. Det er som sagt en hel del som taler for at Jacob Aalls etterkommere har fortsatt i samme sporet.

hits