Syk av kjærlighet


Han var trolig syk av kjærlighet. Gutten på nabogården holdt på å bli gal av forelskelse. Han var villig til så strekke seg langt. Meget langt.

Disse følelsene skal vi straks komme tilbake til. Men først må jeg være ærlig å innrømme at jeg har forsøkt å fortelle denne historien en gang før. Det gikk slett ikke bra. Jeg ble stoppet momentant av en redaktør som het Kjell og som kom fra de mer hensynsfylte deler av Sørlandet. Kjell mente at humor kunne man med hell finne andre steder enn nede i møkkakjelleren.

- Denne petiten lukter det dritt av. Vi kan ikke ha møkk i avisen. Du får finne på noe annet, sa redaktør Kjell.

Jeg fulgte hans råd. I mange år har jeg derfor prøvd å holde meg unna ting som det lukter av. Men denne uken kom jeg til å tenke på møkkakjelleren igjen. Det har å gjøre med at det har rast en opphisset debatt om hva bloggere i Nettavisen og andre steder kan skrive eller ikke skrive her i verden. Det er for eksempel slik at hvis man skriver om tabubelagte tema som promp eller nazisme eller noe annet fælt så er det uhyre lett å bli misforstått. Det vil da stå ganske mange nettroll klare til å kaste seg over kommentarfeltene med all den ord-vold som de bare kan komme på. Man blir ikke i godt humør av nettroll. Man blir ikke det.

Det er som man forstår med en viss risiko at jeg tar fatt på dagens tekst. Jeg fant denne historien som ganske ung, da jeg i noen år var kjæreste med Ingrid, et utrolig vakkert menneske fra Asker. Ingrid hadde en mor som kom fra Drangedal. Det er et lite omtalt område med veldig mye skog i Telemark. Her er det nærliggende å komme fra en gård som har utedo. Det gjorde moren til Ingrid. Hun var dessuten svært ung i historien som følger.

Før vi bryter løs bør man vite at utedoer gjerne er plassert i en egen bygning eller i et uthus. Oftest er utedoen i et separat skur i nærheten av bolig, skole eller arbeidsplass. Utedasser er, i motsetning til et vannklosett, ikke tilkoblet vann og kloakk, og avfallet samles opp i en kum, kammer, binge eller bøtte som vanligvis avgir sjenerende lukt. Det er skrevet flere bøker om fenomenet. Se mer om saken hos Wikipedia her:

Jeg vil også legge til at folk ofte bruker mer tid enn vanlig når de er på utedoer. Utedoer er gjerne forbundet med positive ting som ferie og god tid. Derfor ligger det nesten alltid meget verdifulle ting som gamle Donald-blader, Fantomet og "Alt for Damene", i sirlige bunker, gjerne tilbake til 1950-tallet. Det er nesten alltid også en katalog fra møbelvarehuset IKEA. På veggen henger det av og til en slags innrammet majestetsfornærmelse i form av bilde av Kong Haakon VII eller Harald og Sonja i uniformer. Jeg nevner særlig dette med Sonja fordi jeg er svak for henne. Se for øvrig den rikt illustrerte petiten " Da dronning Sonja røkte med stive fingre".

Men nå kom jeg vist litt på avveie. Utedoen i Drangedal var et litt større anlegg bygget inn som en del av låven. Hele seks personer kunne sitte på rekke og rad å gjøre sitt fornødende samtidig. Herrer og damer var skilt fra hverandre med en lettvegg. Det er jo en forordning som er lett å forstå. I alle kulturer gjør vi forsøk på å holde jenter og gutter fra hverandre. Med vekslende hell vil jeg si.

Det som skjedde på denne gården i Drangedal var at jenta ble klar over at gutten fra nabogården var forelsket i henne. Jeg fikk ikke helt tak i hvordan hun viste dette, men det har i for seg ikke så stor betydning for resten av historien.

Nabogutten passet på å gå på do samtidig med jenta. Han sto sikkert på lur og løp frem akkurat i det riktige øyeblikket, smatt inn døra og satte seg på et av setene på herresiden. Nå vet jeg ikke hvordan jenta fikk mistanke om at nabogutten drev og spionerte på henne. Det kan tenkes at hun hørte lyder. Eller det kan tenkes at hun bare følte det på seg. Uansett så fikk hun det for seg at nabogutten drev og kikket på rumpa hennes, mens hun satt på do.

Jenta ga åpenbart blaffen i at det luktet stramt fra møkkakjelleren under låven. Hun bøyde seg, stakk hodet ned i dassen og kikket bortover mot herresiden. I samme øyeblikk gjorde gutten nøyaktig det samme fra sin side. Også han sto med hodet rett ned og kikket forventningsfullt bortover.

Slik ble de stående å se på hverandre. Det var ikke lett å finne på noe å si. Sånn med det samme. Gutten følte likevel at han måtte si et eller annet. Det var ikke lett, men så kom det: - Du vet ikke hvor mye klokka er?

hits