Tapte han gull eller vant han sølv?

10. juli 1912. Olympiaden i Stockholm: Amerikaneren Abel Kiviat er 21 år gammel og har nylig satt tre verdensrekorder. Foran mannen ligger nå 1.500 meter. Det er et løp som skal komme til å ta ham 3 minutter, 58 sekunder og 9 tideler. Det skal bli kjent som "The greatest race ever run".

Britiske Arnold Jackson (21) er en outsider. Han er ikke med på det engelske landslaget, men stiller opp som individuell deltager. Han er en ensom svale. USA har syv løpere i finalen på 1.500 meteren. Amerikanerne kan veksle på å dra. Tre av dem lager en vegg som stenger Jackson. Det er 75 meter igjen til mål. Jackson kommer opp på siden.

Abel Kiviat strutter av selvtillit i det avgjørende øyeblikk. Han er verderekordholder på distansen. Dette kan ikke gå galt.

-Hva i helsike er det som skjer nå, tenker Kiviat.

Jackson kommer som en kule. Han bryter målsnoren et tiendels sekund foran Kiviat, setter ny olympisk rekord med 3.58.8 og blir den yngste som noen sinne har vunnet distansen. Kiviat tar sølv med en centimeter klaring til bronsen. Slik starter et mareritt som skal komme til å vare i nærmere 80 år.

Kiviat ble nesten hundre år gammel. I et avisintervju som 91-åring forteller han at han fortsatt kan våkne, badet i svette, midt på natten og lure på "hva i helsike var det som skjedde i Stockholm".

Du har kanskje fått seks rette i lotto noen ganger. Seks rette er jo bra det. Det kan gi en utbetaling på flere kroner. Eller kanskje du har vært på et intervju til selveste drømmejobben. Kanskje var det hundrevis av søkere. Da er det jo ganske bra og bli satt opp som nummer to.

Det viktigste er jo som kjent å delta. Det er noe alle barn får høre i Norge. De får også høre i fullt alvor at julenissen finnes og at det norske landslaget i fotball en dag kan komme til å kvalifisere seg til et VM-sluttspill.

Det tar bare noen tideler av et sekund å bli veldig skuffet. Men det er jo litt surt og skulle leve med den følelsen i 80 år. Nå kan det jo tenkes at Abel Kiviat var en helt spesiell fyr. At han ikke hadde så lett for å glemme sine nederlag. Det kan tenkes det. Selv har jeg nylig gått på et par alvorlig smeller i spillet "Risk". Jeg er blitt herjet med av min nærmeste familie. På det groveste. Se egen petit om dette. Man kan ikke la slike resultater bli stående. Av foran nevnte grunner. Man må ta hensyn til alderdommen. Jeg vil derfor varsle omkamp.


Arnold Jackson bryter målsnoren fulgt av Abel Kiviat (i midten) under olympiaden i Stockholm i 1912

hits