Har du noe som varer evig?

Finnes det et sted i din historie som varer evig? Kanskje kan det fremkalles som et bilde eller en følelse som løper nedover ryggen og kiler så godt som bare det.

Hvis man for eksempel er Christian Skredsvig og skal fortelle om hvordan stemningen var så kan man stille seg opp ved siden av Dælivannet i Bærum i 1886. Her kan man for eksempel male en lykkelig fyr med seljefløyte. Og bli berømt. Slik gikk det med Christian.

Bildet er ganske fint. Det hang på en av veggene på barneskolen jeg gikk på i Kristiansund. Jeg pleide å se på det, når jeg dagdrømte. Jeg så på bildet hver dag. Jeg lurte alltid på hvordan det gikk an å male så livaktig at det ser ut som om en hel del svever når skyene speiler seg i bekken. Noe skal man jo ha å lure på.

En annen ting jeg lurte på var om seljefløyta var et slags sjekketriks. At fyren rett og slett drev med en form for lokkelyder. Alle vet jo at det er lurt å beherske et instrument. Når man skal på nachspiel og slikt. Dette tenkte jeg på mens jeg gikk på denne barneskolen i Kristiansund.

Tilfeldighetene flyttet meg senere til Bærum. Jeg bor rett og slett ikke langt fra Dælivannet. Det har ikke forandret seg stort siden Christians tid. Tjernet ligger like ved Kolsåstoppen og er ganske lite, idyllisk og vakkert. Her kan man dessuten fiske abbor, men det er i og for seg ikke helt nødvendig å vite for å ha glede av resten av historien. Jeg vil likevel anbefale abborfiske. Man blir både tålmodig og glad til sinns av abborfiske. Bare så det er sagt.

For å komme videre i historien er det nødvendig å vite at min søster har giftet seg med Børre. Han og bestevennene Geir og Magnus syklet opp til Dælivannet på 1960-tallet for å bade og skape sin egen underholdning.

Dette med å underholde seg selv var noe man drev med i gamle dager i Norge. Dette hadde sammenheng med at det var utrolig lite å se på TV. Og dataspill og internett og Facebook og sånt var ikke oppfunnet. Likevel hadde Geir og Magnus og Børre det fint. De dro som sagt opp til Dælivannet og bygget seg en flåte. Når guttene kom klar av vannliljene og sivet var flåten det frieste sted på jord. Det var dessuten alltid pent vær på den tiden. Sommeren hadde ingen ende. Det var en evighet av glede.

Det kunne komme mange sorger og elendighet. Senere i livet. Men følelsen av sommeren ved Dælivannet sto som en påle i hukommelsen.

Geir er godt voksen nå. Det er over 40 år siden. Men han glemmer det aldri. Derfor dro Geir opp til Dælivannet og stilte seg på samme plass som Skredsvig. Geir sto der nesten hver dag i tre måneder. Han malte et bilde som har fått tittelen "1968".

Bildet er digert. Det vil lett kunne fylle en hvilken som helst stuevegg. Fullt og helt. Dessuten er det meget dyrt.

At dette bildet var blitt malt og dessuten var til salgs fikk Magnus vite om en dag han var ute og reiste. Magnus hadde ikke sett bildet selv. Men inne i seg visste jo mannen helt nøyaktig hvordan det så ut, og hvordan det føltes. Magnus brukte ikke mange sekundene på å bestemme seg. Han kastet seg over mobilen, ringte Geir og kjøpte bildet. Tvert.

Geirs bilde "1968" ser slik ut

Og her har du Christians fra 1886:




hits