Justin Bieber, Gud og jeg


Jeg er tilhenger av å samle på livet mitt. Jeg mener at det rett og slett er noe å samle på. Derfor var det helt fantastisk at Aftenposten sist mandag revolusjonerte seg selv.


Det har seg nemlig slik at Aftenposten nå har valgt å åpne seg opp, helt og fullstendig. Alt. Absolutt alt som avisen har skrevet er tilgjengelig. Fra 1860 og frem til i dag. Dermed kan du med et tastetrykk finne ut hvor viktig du er i denne verden.

Jeg mener, det er jo viktig å sette spor etter seg på jorden. Men å finne ut helt nøyaktig hvor viktig man er, har ikke vært så lett. Ikke før nå.

Å søke på seg selv er noe man bør gjøre i hemmelighet. Det er jo så lett å bli misforstått i dette landet. Folk kan jo finne på å tro at jeg er selvopptatt bare fordi jeg googler meg selv eller foretar et søk i Aftenposten. Hør bare hva Tutta golfspiller Pettersen sier i dagens avis:

- Jeg leser ALDRI det som står om meg selv i avisene, sier Tutta. Dette er jo en uhyre troverdig uttalelse. Den er dessuten helt dekkende også for min egen holdning til publisitet. Jeg leser nemlig heller aldri om meg selv i avisen. Nå må jeg innrømme at det er fordi det aldri står noe om meg i avisene, men det er på siden av poenget, vil jeg si.

Jeg har nå ganske raskt, vil jeg si, testet ut Aftenpostens nyåpnede mulighet til å finne ut hvem som er de viktigste menneskene som har levd på jorden siden 1860. Sett med redaksjonens øyne. Den første jeg vil foreslå er Justin Bieber. Han er omtalt 524 ganger. Gud er til sammenligning omtalt 64.574 ganger, men her er det viktig å understreke at Justin så vidt har startet på sin karriere. Jeg vil dessuten få opplyse om at Wencke Myhre er en viktig nordmann for hun har til nå klart og bli omtalt 4.878 ganger. Roald Amundsen er også litt viktig. Han ligger på 7.583. Jens Stoltenberg har fått til 13.504 og Gro har 17.925.

Det er nå jeg vil avsløre at jeg på min side har blitt omtalt 35 ganger i Aftenposten. Dette inkluderer riktig nok et leserinnlegg fra tidlig 1990-tall der jeg retter en harmdirrende pekefinger mot uteblitt aviser. (Abonnentene fikk ikke avis pga konflikt med grafisk). Jeg spør om dette vil bli kompensert økonomisk på noen måte. Jeg kan ikke se at Aftenposten i tiden som fulgte har svart på mitt spørsmål. Bare så det er sagt.

Jeg søkte for øvrig også opp Aftenpostens forside fra 24. mai 1962, da jeg ble født, for å finne ut hva verden var opptatt av den dagen. Hovedoppslaget er at Kong Olav åpnet festspillene i Bergen. Dette ble jeg litt skuffet over. Det var liksom ikke noe særlig historisk sus over denne forsiden. Jeg syns Aftenposten rett og slett har tatt meget lett på 24. mai 1962. Bare så det er sagt.

En annen ting som er litt festlig er at jeg fant alle barna mine etter som de er født i Aftenposten og dessuten at kona og jeg ble gift der.
Jeg tok derfor et bilde av ekteskapsinngåelsen, en såkalt skjermdump av kunngjøringen, som sto i avisen og sendte denne til kona på epost. Hun syns jo at vi krangler en del og sier rett som det er at jeg ikke romantisk nok. Jeg tenkte at hun nå ville bli rørt av at jeg hadde søkt opp dette. Hun sendte meg da følgende tilbakemelding:

- Hm, det er lenge siden dette. :-)
- Tina (en venninne) er også fortsatt gift......
- Ha ein strålande dag, min kjære!!

Jeg satt og lurte litt på hva hun mente med dette. Jeg funderte på om dama er spydig eller om hun mener det vel. Særlig det der med at DET ER LENGE SIDEN var litt tvetydig. Da kom jeg på følgende svar:
- Sånn er det med kvalitet. Det varer. Bare så det er sagt.


Aftenposten 24. mai 1962

hits