Største norske bragd noensinne

"Største norske bragd noensinne" skrev Nettavisen om Magnus Carlsen på fredag. Sorry Roald Amundsen, Fridtjof Nansen, Thor Heyerdahl, Marit Bjørgen, Bjørn Dæhlie og Jens Evensen. Dere må dessverre rykke fort nedover på listen.

Sånn er livet. Man rykker stadig nedover. Etter som tiden går.

Den siste tiden har jeg sett alvorlige forretningsmenn i dress sitte i møter å smugtitte på mobilen, under bordet, for å følge en direkte overføring av Magnus Carlsens neste trekk. Vi opplevde alle at det skjedde noe under VM i India som formet oss som nasjon. Vår ære og vår makt. Vårt selvbilde.

fredag ettermiddag kom min datter Frida (14) hjem fra skolen og hentet frem et sjakkbrett som har ligget ubrukt i årevis. Frida forlangte at vi øyeblikkelig skulle spille sjakk. Vi gjennomførte fem partier. Noe slikt har aldri hendt før i min familie. Vi deltar i suksessen og gjør den til vår egen. Slik er det å være nordmann.

Selv var jeg en gang dekksgutt på en balsaflåte som krysset Stillehavet med Thor Heyerdahl som skipper. Jeg var ganske liten og havet var enormt stort. Jeg satt inne i boken og filmen og beundret Thor Heyerdahl. Verdenshavet var som universet, uendelig stort og farlig. Noe større eventyr eller bragd var ikke tenkbart.

Min venn Gunnar mente at jeg trengte store tanker og ambisjoner da jeg giftet meg. Gunnar ga meg Fridtjof Nansens "På ski over Grønland" i tre bind i kalveskinn i bryllupsgave. For å være ærlig så har jeg likevel ikke gått særlig mye lenger på ski enn til Venåssæter. Men jeg er selvfølgelig i slekt med Nansen, Amundsen, Bjørn Dæhlie og Marit Bjørgen. I fjor skulle jeg for eksempel kjøre en leiebil ut fra Værnes lufthavn i retning Trondheim. Då så jeg, plutselig, langs veien en gigantisk plakat av Marit Bjørgen som reklamerte for trøndersk energi. Jeg fikk gåsehud av glede og stolthet bare av å se plakaten. Slik er det å være nordmann.

Jeg har dessuten gått på universitet og lest om Jens Evensen. Han fikk en god ide. Norge burde utvide sin råderett over havbunnen. Grensen burde flyttes 200 mil ut i havet. Hvis ikke Jens hadde fått til dette hadde det ikke blitt noe særlig olje eller gass eller det samfunnet vi nå tar som en selvfølge. Slik er det å være nordmann.

Jeg kan komme på ganske mange helter til. Men de er som sagt alle passert av Carlsen. I følge avisene. Det store spørsmålet nå er om det er noen vits og prøve å sette nye verdensrekorder eller om de uansett vil havne under Carlsen på lista.

Man kan bli frustrert av slikt. Erlend Loe har skrevet om denne følelsen i boka "L". Erlend tar med seg en vennegjeng til en sydhavsøy for å gjøre helt banebrytende ting. En av Erlends kompiser forsøker for eksempel å sette verdensrekord i å sove. Han har en teori om at han har et punkt inne i hjernen som det gjelder å overvinne slik at han kan sette rekord.

Det er trolig i slike baner Norge må tenke i tiden som kommer. Hvis vi vil sette nye rekorder. Personlig har jeg tenåringer i huset. De har en imponerende evne til å sove. Særlig i helgene. Her har vi en sjanse til å bli historiske og sette Norge på verdenskartet. Jeg kan påta meg å være trener Snork. Kanskje vi kan komme på søvnlandslaget. Dette vil bli glimrende TV: "Se vi sover, minutt for minutt". Det er et veldig beroligende og harmonisk konsept. Det vil jeg si. TV-stasjoner fra hele verden vil valfarte til Norge for å lære.

- Hva er det som skjer?
- Hva er det vi skal filme?
- Vi skal filme "Ingenting".
- Det er jo helt fantastisk.



hits