Å få et helt gatekjøkken i hue

Jeg er tilhenger av både privat initiativ og oppfinnsomhet, men det får da være grenser. Livet kan dessuten være ganske sjokkerende noen ganger. Heng med.

Mandag denne uken virket i starten som en helt alminnelig mandag på Høvik i Bærum. Det var til og med ganske pent vær. Ingen tegn til fare noe sted. Så feil kan man ta.

Før man går videre i denne historien er det nødvendig å vite at vi bor i et horisontaltdelt hus som har felles inngang og gårdsplass med en annen familie. Mannen i denne familien heter Jonas og er full av ideer og prosjekter. 

Jeg vil med en gang få understreke at jeg liker Jonas ganske godt. Særlig fordi han er en praktisk anlagt kar som kan bistå meg med tekniske ting. Det skal han ha skryt for. Bare så det er sagt.

På mandag ringer min kone meg på jobben. Det er tidlig morgen. Det har stoppet en veldig overraskende trailer utenfor huset vårt. Den er nå i ferd med å laste av et ni meter langt og for øvrig ganske høyt og bredt og utrolig digert gatekjøkken ved siden av huset vårt.

Å etablere gatekjøkkendrift utenfor huset vårt i et stille villaområde i Bærum er trolig ikke Jonas sin plan. Litt undersøkelser avslører at mannen har kjøpt gatekjøkkenet for tre år siden og har hatt det stående uvirksomt på en tomt i Drammen. Men nå må det flyttes. Hvor lenge han har tenkt at det skal stå utenfor huset vårt er usikkert. Men vi frykter det verste.

Siden gatekjøkkenet er klar til bruk med plakater for pølser og hamburgere og det hele så er det dessuten en stor mulighet for at vi er i ferd med å få en ny severdighet på Høvik. Dette syns vi at ikke er noen god ide. Vi allierer oss derfor med kona til Jonas. Hun syns ikke det er noen god ide hun heller.

Til alt hell så viser det seg at det er uhyre vanskelig å laste av et gigantisk gatekjøkken. Kranen som skal svinge det hele over gjerdet og på plass kan lett komme til å rive ned strømførende ledninger og telefonledninger og slikt. Det tar noen timer å prøve seg frem uten å få det til. Slik vinner man verdifull tid.

I mellomtiden har kona til Jonas tatt i bruk noe som heter Google. Og det må jeg si er en fantastisk oppfinnelse som kan snu den mest dystre situasjon her i verden. Et kjapt søk på Google kan være selveste redningen. Slik gikk det til at man fant en helt annen og mer hensiktsmessig tomt for gatekjøkkenet.

Når jeg så kommer på jobben i dag og forteller denne historien, så får jeg beskjed fra kollega Arne om at jeg har latt tidenes forretningsmulighet glippe ut av hendene. Vi kunne starte et firma som påtar seg og arrangere bursdager for de aller minste. Tenk så stas hvis ungene kan få servert så mye pølser og hamburgere som de bare lyster fra et gatekjøkken. Det bare må bli en vinner, mener Arne.

Selv puster jeg lettet ut. Det gikk bra denne gangen også. Livet.

hits