-Og nå kan du kaste ut ankeret!

Der det fins en fritidsbåt fins det gjerne også en stor og plasskrevende mann som styrer og bestemmer en hel del. Omkring ham står gjerne et utvalg veldig sporadisk, maritim kompetanse, spredt utover noen tilfeldige familiemedlemmer. Dette kan gå riktig ille for seg. Heng med!

Min interesse for rare fenomener i båt startet en gang jeg skulle stå bomvakt ved brua over til Kalvøya ved Sandvika. Jeg sto der i fire timer og hadde god utsikt over båter som ville kjøre opp Sandvikselva. Leia er merket med grønne og røde bøyer. Hvis man ikke vet hva disse merkene betyr er det bare å ta korteste vei, en slags innersving. Man vil da kjøre rett inn på en meget grunn sand- og mudderbanke og bli stående bom fast.

I løpet av de fire timene jeg står og kikker skjer dette tre ganger. Reaksjonene fra skipperne er forskjellige. En lager mye høy og stygg lyd. En annen skylder på kona. Den tredje later som han hadde tenkt seg akkurat dit og kommanderer ungene ut for å bade.

Alle tre båtførerne ringer ganske raskt til redningsselskapet som holder til i nærheten og derfor kan hale elendigheten av grunnen uten å ty til de spydigheter som noen og en hver kunne vært fristet til å ta i bruk.

har det seg for øvrig slik at jeg jobber i et kontorfellesskap der det fins en hel del interessant livserfaring. En av de første historiene jeg vil trekke frem har jeg fått av min venn Haakon. Han kan fortelle om en helt alminnelig situasjon som rammer noen hundretusener av nordmenn hvert år.

Brygga nærmer seg med faretruende fart. Far styrer. Mor står i fronten av båten med et tau i hånden og skal liksom hoppe i land og ta i mot flere tonn med båt. Dette skal skje i det såkalte avgjørende øyeblikk. Hva nå det måtte være for noe.

Under slike omstendigheter kan stemningen bli ganske spent. Far kan rett og slett virke masete og nervøs. Han roper HOPP, selv om det er titalls meter igjen til land. Slik gikk det til at en kone som var veldig lei av maset, faktisk hoppet og landet med et plask. Med tauet i nevene begynte hun så å svømme den siste biten inn mot land.

En annen historie er helt fersk og gikk for seg på Hvaler i sommer. Dette skal handle om en landsforeningsdirektør i NHO som helt sikkert har lyst til å være anonym, så la oss kalle ham Petter siden det er det han faktisk heter.

Petter driver og skal legge til ved en brygge på Hvaler. Han gir beskjed til en av sine sønner om å finne frem et anker og kaste det på sjøen. Sønnen finner da frem et anker og kaster det på sjøen.

- Og nå kan du stramme tauet, sier Petter.
- Hvilket tau, svarer sønnen.
 
Det hører med til denne historien at ankeret nå ligger på ca 15 meters dyp, er relativt kostbart, men har vist seg vanskelig å få opp igjen uten bruk av dykker.

hits