Hva kunne du bidratt med i steinalderen?

kommentarer


Jeg tenker av og til på hva slags nytte jeg ville hatt i steinalderen. Hva kunne jeg bidratt med? Hvis kvinnene hadde sendt meg ut av hulen for å gjøre nytte for meg. Ville de da ha blitt fornøyd?


I går, for eksempel, hadde jeg tenkt meg ut på årets første sopptur. Siden det var en tirsdag, så måtte jeg stå på litt for å få det til. Først måtte jeg jo gå på jobben. Det er i og for seg en uting, siden det jo er en hel del sommer igjen der ute, og dessuten var det ganske bra vær. Ferien ble liksom alt for kort i år. Men la nå den saken ligge.

Etter opptil flere timer på jobben syklet jeg hjem. Klokken var jo ikke blitt fem en gang så jeg følte at livet lå foran meg. Min kone ga nå tydelig utrykk for at jeg absolutt burde male hele den ene siden av huset vårt. Det er snakk om en hel langside og derfor svært mye vegg. Men la nå den saken ligge.

Jeg fikk nå forklart min kone at jeg dessverre ikke hadde handlet inn noe til middag, og at det dessuten var ganske fint vær og at jeg hadde tenkt meg ut med det samme. Slik gikk det til at jeg allerede i halv seks tiden syklet friskt innover i Vestmarka, Asker. Jeg var full av optimisme på den tiden.

Etter en serie med ganske harde oppoverbakker, som en hvilken som helst steinaldermann ville brukt tid på, kom jeg fram til mitt aller beste kantarellsted. Jeg var som en høstkåt engelsk setter på rypejakt og løp med nesen først innover i skogen.

Det var da det rare skjedde. På samtlige steder, hvor det på samme tid i fjor bugnet av skogens gull, så var det nå ikke antydning til sopp. Ikke noe som helst. Min første tanke var nå at det hadde gått en gjeng med østeuropeiske støvsugere gjennom skogen. Min andre tanke var at jeg er blitt en slapp og doven fyr og at jeg rett og slett bør bevege meg lengere inn i skogen.

Dette var for øvrig samme dag som lokalavisa Budstikka brukte flere sider på å anbefale en sopptur, med de obligatoriske fangstbildene som man åpenbart kan se frem til også for egen del. Slike sentralstimulerende bilder er det lett å bli revet med av. Jeg blir lett det. Revet med.

Jakten på sopp gikk på kryss. Og på tvers. Det er ganske mandig. Jeg puster og peser en hel del. Dessuten faller det tørre barnåler ned i nakken. Det skjer hele tiden. Når man er svett og skal børste vekk ekle barnåler som stikker i nakken, så sier jo det litt om hva man må gjennomgå, for å skaffe mat til kone og sultne unger som venter der hjemme, og sikkert er spente på hva far har fått tak i.

I mangel av noe annet fant jeg på et tidspunkt en ganske stor og imponerende fransk brødsopp som jeg prøvde å lure meg selv til å tro var en spiselig sauesopp, men da det heldigvis kom noen kompetente eldre mennesker forbi, så var de såpass tydelig på at det slett ikke var en sauesopp, så da så.

For å gjøre en elendig historie kort: Etter tre timers hardt arbeid hadde jeg klart å skaffe ca 50 gram mat til familien. Og nå kan man jo lure på hva steinalderdamene hadde syntes om det.

hits