Da kondomfabrikken i Åmli ble ranet



Jeg er kommet i en alder hvor jeg av til går kveldstur i hukommelsen og kommer inn i rom hvor jeg ikke har vært på lenge. Noe av det morsomste å komme tilbake til er sommeren 1988 som jeg opplevde i Agderpostens redaksjon i Arendal.


Bli med til Agderposten en søndag ettermiddag, midt på sommeren. Redaksjonen arbeider traust med helgens nyheter. Det har vært slåsskamp på rutebilstasjonen, flere tilfeller av fyll i småbåthavnen Pollen og en nabokrangel i Froland. For øvrig skjer det lite i Arendal. Da ringer telefonen.

Det er en kollega i Dagbladet som ringer. Han sitter og kjeder seg inne i hovedstaden og vil sludre litt løst og fast. Praten går frem og tilbake om livet i pressen, og jeg kommer i skade for å fortelle at det fins en søt og positiv sommervikar i Agderposten, som heter Ingrid og som vi kanskje kunne spøke litt med, helt uskyldig selvfølgelig. Dette er Dagbladet med på.

Ingrid har fregner, musefletter og en ivrig natur. Hun sitter oppe på loftet i avisen og prøver å finne på noe som kan stå i morgendagens avis. Til nå har hun bare skrevet noen notiser. Det hadde vært fint å få en litt større sak. Da ringer Dagbladet.

Før man går videre i denne historien er det viktig å vite at hvis man jobber i det såkalte distrikts-Norge i ganske små lokalaviser så hadde man i gamle dager litt respekt og kanskje også frykt for store tunge aviser inne i hovedstaden. Ingrid retter seg opp i stolen og sier ja inn i røret.

Dagbladet forteller om en morsom historie fra Åmli. Det er en knøtteplass som ligger langt pokker i vold inn i landet, i helt i utkanten av avisens dekningsområdet i Aust Agder fylke. Ingrid lytter til telefonrøret med stigende interesse.

Det har seg slik, forteller Dagbladet, at noen har stjålet 5000 kondomer fra en kondomfabrikk i Åmli og at kondomene ble stjålet mens de hang til tørk. Spørsmålet er om Agderposten og Dagbladet kan dele på denne historien. Kanskje Agderposten kan klare å få historien bekreftet av noen offisielle kilder som lensmann eller prest eller ordfører eller noe.

Ingrid lover å gjøre så godt hun kan. Rød i ansiktet kommer hun løpende ned i sentralredaksjonen. Flettene danser rundt hodet, mens hun forteller om opplegget. Vaktsjefen har man sørget for er godt informert på forhånd. Han løfter knapt på et øyelokk, og sier som bladfyker pleier å gjøre, at det kan jo bli en OK sak hvis den unge damen klarer og skaffe bilder, men at det haster litt og Ingrid må gjerne sitte ned her på desken og jobbe videre med saken slik at man kan høre hvordan det går.

Den neste timen sitter alle i redaksjonen med ørene på stilker og hører hvordan Ingrid med stigende fortvilelse ringer fra den ene til den andre i Åmli og forklarer ryktet om kondomfabrikken. Hver gang hun kommer til poenget med at "kondomene ble stjålet, mens de hang til tørk," så er det noen av kollegene som blir stadig rødere i trynet. Her gjelder det å jobbe konsentrert og ikke se på hverandre. Til sist får Ingrid endelig tak i lensmannen i Åmli. Han hører på historien i dyp taushet. Til slutt sier lensmannen bestemt: "Du, jeg vil bare si en ting, at nå har jeg bodd i Åmli hele mitt liv, og hvis det fins en kondomfabrikk her i bygda så er den jævlig godt gjemt!"

Ingrid reiser seg opp og ser seg rundt. Nå klarer ingen å holde seg lengre. Latteren og applausen smeller mellom veggene. Et sekund er man litt nervøs for at dama skal bli fly forbanna. Isteden er hun som et solstreif som deler ut varme og glede og sier: "Dette, gutter var helt fantastisk funnet på."

Noen dager senere tok hun likevel en grusomt hevn. Men se det, er en helt annen historie.

hits