Svartedauen kommer



Først trodde jeg det var en talefeil. Et mem. Hva i huleste er det? Så oppdaget jeg at det for eksempel er sure kattepuser som brukes til alt mulig rart på webben og andre steder.


I 1976 fant evolusjonsbiologen Richard Dawkins på noe lurt. Han fant ut at ideer som sprer seg innenfor en kultur kan sammenlignes med gener. Et mem kan være et symbol, en handling, en måte å være på, en musikkstrofe, en mote og mye annet. Et mem sprer seg i milliarder av eksemplarer. Det er nesten som et virus eller en pest. Du slipper ikke unna. Før eller siden kommer det et mem og tar deg. I hundrevis av eksemplarer. Illsint. Ustoppelig.

Dette kan jo høres ut som en moderne variant av Svartedauen. Vi snakker altså om fenomener som rammer hardt, vondt og nådeløst. Noe av det verste jeg husker av den slags er Smurfene som var et slags musikalsk pipende hærverk i samarbeid med Geir Børresen.

Når jeg nevner Smurfene så er det fordi jeg en skjebnesvanger helg, i 1980, skulle kjøre på hyttetur fra Asker til Sveio utenfor Haugesund sammen med min venn Dag. Turen skulle foregå i en oransje Renault 5 som det var uendelig mange muligheter til å dø i. Dødsangsten kunne hatt sammenheng med at Dag alltid kjørte som et svin. Det kunne også hatt sammenheng med at en Renault 5 bestod av uhyre tynne metallplater som krøllet seg som potetgullskiver bare man kom i nærheten av autovernet i for eksempel Seljord. Men det kunne også ha sammenheng med at Dag insisterte på å spille Smurfe-kassetten. Kontinuerlig. Fra Asker til Haugesund.

Nå vet ikke jeg om smurfesangen har gravd seg inn i ditt hode noen gang og nektet å komme ut igjen. Når slikt skjer kan mye gå galt her i verden. Det fins selvsagt noen kjerringråd mot slike mem. Du kan for eksempel prøve å holde pusten i ett minutt, stå på hodet eller få noen til å hoppe plutselig frem bak et hjørne slik at du blir skikkelig skremt.

En annen mulighet er å betale Dag hundre kroner for at han skal slå av faenskapen for godt.

kom jeg jo som vanlig litt på avveie i denne historien. Beklager. Dette skulle jo handle om sure katter som dukker opp over alt. Særlig på Facebook. Her er det mye å velge i. 

Opprinnelsen er grumpy cat som egentlig heter Tardar Sauce. Dette er vesener som er født med et surt fjes og som kan gjenfinnes på alt fra t-skjorter og kaffekopper til svigermor. Sure katter er et ikon på nett. Det selges plakater, byster, nipple clamps (!), bøker og bumper stickers til bilen med kattens sure ansikt på. Mest brukes katten til å signalisere at noe er helt uaktuelt eller generell misnøye. Særlig unge kvinner er ivrige til å bruke sure kattefjes når de skal fortelle hva de føler til hverandre eller kanskje til kjæresten.

Det fins selvsagt også noen tusen kattefangere der ute som lager egne nettsider for dette og som kårer de hundre verste eller beste. Her vil man gå så langt som å anbefale å google fenomenet for slik å øke mulighetene for en god latter. Min favoritt er ansiktsuttrykket til senator John McCain like etter at han har skjønt at han må gi tapt mot Obama i kampen om å bli president i USA.

hits