Det nærmeste man kommer Jesus uten å dø først

Ut av en hver krise vokser det alltid noe godt, i følge Joseph Schumpeter. Han mente at det er i nedgangstider og motgang at grunnlaget for ny vekst skapes. Tenk på det, neste gang bilen din bryter sammen.

Jeg kjører ofte nedover Østerdalen etter at jeg har vært i Gaula og fisket. Siden jeg nesten alltid er redd for at bilen min skal dø av elde eller noe som ligner er det sjelden at jeg ikke lærer noe viktig på veien.

Jeg satt for eksempel i en Hyundai Elantra. Mye kan jeg anbefale her i verden, men akkurat Hyundai Elantra er definitivt ikke på listen. Sånn, nå er det sagt. Det føles godt. Nesten som en liten offentlig hevn. Men altså, jeg var på vei ned Østerdalen.  Det regnet surt og blåste en hel del. Det var altså et helt alminnelig havarivær.

En måte å oppdage at et havari er nært forestående er å lytte til katastrofale lyder. Se egen petit om dette her.

En annen variant er at man plutselig kjenner at det kommer bare kald luft ut av varmeapparatet. Den første reaksjonen er da å håpe på at man rett og slett har kommet bort i en knapp, i ren vanvare. Det viser seg selvsagt å være en svært optimistisk teori. Deretter begynner temperaturen å øke voldsomt i motoren. Det begynner å koke.

Nå er tiden kommet til å stanse på et øde sted og gå over et jorde bort til en østerdøl som tilfeldigvis driver og kjører traktor og som velvillig låner bort en diger skiftenøkkel. At man låner dette har å gjøre med at sist bilen begynte å koke (i Grong,) så var det termostaten som var ødelagt. Man begynner nå å håpe at det er termostaten denne gangen også for det er en liten lett ting å gjøre noe med.

Når det viser seg at termostaten slett ikke er ødelagt denne gangen, er tiden kommet for å ringe min venn Erlend som er på vei  nedover Østerdalen. Han kjører rundt i en fin og flott Volvo som det nesten aldri er noe galt med. Erlend kommer til stedet. Slik lærer jeg hvor mye dødsangst man kan få ved å bli tauet med et litt for kort slepetau i 80 kilometer i timen ned til noe som kalles Tiuren kro. Her ringer vi NAF, som er det nærmeste man kommer Jesus på veien uten å dø først.

NAF-mannen er selvsagt litt ubarbert, har en rullings skrudd inn i munnviken og har valgt å være høy, mørk og taus.

Mannen går rundt og klemmer og kikker og heller vann på radiatoren og sier at "du kan nok kjøre til Oslo, men så ville jeg nok dratt innom et verksted, for det er mye som tyder på at toppakningen er gåen (svært dyrt)".  NAF-mannen ser nok at jeg blir litt betuttet over denne nyheten. Så han legger til:

"Dessuten vil jeg bare si, at ikke at jeg har noe med det, men nå er det faktisk to radarkontroller rett bort i veien her, og du ville sikkert nå ha prøvd å ta igjen litt tapt tid. Dermed ville du sikkert ha kjørt alt for fort og blitt tatt av radaren og fått en stor bot. De pengene sparer du nå og kan bruke på å reparere bilen, så sånn sett behøver du ikke å henge med hue. Det ordner seg dette vet du.."

hits