Døden i kjøleskapet

 

Lumskt, snikende en sen kveld kommer de første tegn på at kroppen har passert toppen og ubønnhørlig sklir ned mot graven. Dødsprosessen vil nok ta noen år til, men nå skyter den fart. Sist uke har vært et skremmende eksempel.

Mens man i før kunne feste lystig hele natten, gå rett på jobb og fungere helt utmerket, er behovene for søvn og hvile blitt som en bestefars knirkende erkjennelse. Man tok derfor med seg sin slitne kropp og gikk til en såkalt naturmedisiner som så utover det lille man har og foreskrev en jammerdal av helsekost.

I denne dalen gror det ekle urter, svære mengder grønnsaker, og det renner tre liter vann i døgnet og forbud mot alt som normale mennesker spiser. Etter å ha betalt tusen kroner for gode råd og nye tusen for urter og lignende gikk man hjem med elendigheten. Her ringte telefonen.

Det var min venn Jon som har legeutdannelse fra Universitet i Oslo. ? Du gikk reallinjen på gymnaset, spurte han brutalt. Jo, visket jeg svakt, slik døende ofte gjør. ? Og på jobben lever du av en smule kritisk sans, sa min venn. ? Ja, mumlet jeg.

Men i kampen for å overleve skal intet være uprøvd. Man vil klamre seg til livet ved hjelp av kli og kokosmelk og ubehandlet ris. Til dette bemerket min venn fra skolemedisinen: ? Du har ikke samtidig vurdert å svinge en død katt over hodet før du legger deg om kvelden og si anka bakka bonkarakka tre ganger før du sovner. Grav også ned et grevlinghjerte øst for huset ditt.

Dette ringler i ørene når jeg hver morgen bøyer nakken og stirrer tafatt og knekt inn i kjøleskapet. Forsvinnende lite der inne er verdt å leve for. En liten kjeks kanskje, tenker jeg og lyser opp. Men så leser jeg på pakken om alle de kunstige stoffene merket E, slår opp i håndboken, jeg fikk av den alternative doktoren og lærer hvor utrolig mye allergi og astma jeg vil få av kjeksen.

Sakte rører jeg rundt i koppen med te uten te i. Nattens drømmer handlet om marsipankaker, kruttsterk kaffe og syndenes forlatelse. Jeg fantaserer om fløtesaus og blodig biff og skjønner med ett hvorfor djevelen så ofte blir fremstilt med en gaffel i hånden.

hits