Når du ikke har råd til en leiemorder

Å få fjernet to små vepsebol under takskjegget på en høyst alminnelig veranda i Oslo koster mange  tusen kroner i honorar til profesjonelle skadedyrbekjempere.

? Jeg ba ikke om å hyre inn en leiemorder. Har du ikke noe billigere, spurte min venn Pål. ? Har du prøvd støvsugeren, var svaret.

Ualminnelige horder med veps fløy rundt på Østlandet i fjor. Selvsagt kan man bare vifte vekk problemene med en barsk håndbevegelse. Ja, det fins sikkert de som bare åpner munnen og dreper veps med tennene også, men for de mer forsiktige samfunnsborgere blant oss, er det mer nærliggende å vurdere andre metoder.

Pål fikk instruksjoner om å plasserte støvsugeren på døgnkontinuerlig drift. De små, flygende tigrene ville krabbe ut av inngangen på frimodig luftetur, komme ti centimeter avgårde, for så å bli herlig fanget av luftstrømmen og ploppe effektivt inn i støvsugeren. En glimrende løsning, kunne man forledes til å tro, men så kom man til å tenke bitte litte grann på at en eller annen gang, kanskje allerede om noen dager, måtte man slå av strømmen på støvsugeren.

Pål satt slik og tenkte: En sverm av svært hevngjerrige små sataner vil sikkert komme stormende ut støvsugerslangen med broddene hevet til brutal dyst. Man har da lest bladet Donald og vet hvordan veps i så fall fører til obligatorisk, hysterisk løpetur og hopp ut i nærmeste dam, og et likevel bestukket utseende med kuler tett i tett over hele skallen.

-Dessuten, tenkte Pål, fikk man sikkert ikke utryddet alle med et slag. En og annen, litt lat veps kanskje, som helst holdt seg innendørs og koste seg i bolet sitt, ville kunne komme til å danne grunnlag for neste års pest og plager. Derfor var det nødvendig å gå grundig til verks.

Utstyret fikk Pål tak i en spesialbutikk med alt hva man måtte begjære innen vepsedrap. Bare beskyttelsesmasken kostet over tusen kroner. Kjeldress hadde man fra før, og sparte jo litt på det, men kjemikaliene var svindyre, og det var vel egentlig pumpen og alt det andre også. Men har man først bestemt seg for å være mann så er det klart det koster litt. Motorsag og mye annen fin elektronikk har man jo fra før, så komplett utstyr for skadedyrbekjempelse blir jo liksom bare en liten ekstra ting å ha liggende maskulint i garasjen.

Skal man være helt ærlig så kom det til å gå noen dager før man hadde bygget opp såpass med mot at man kunne nærme seg vepsebolene. Men i det avgjørende øyeblikk viste det seg at Pål var uheldig. Det satt ti, tolv veps på farlig vakt utenfor inngangen og skapte liksom en ubehagelig stemning, selv om han sprayet dem med kjemikalier. Dessuten virket pumpen på en måte ganske dårlig over store avstander.

Og så var det vel egentlig litt tiltagende mørke, litt bris og vanskelige forhold for utryddelse av veps. På toppen av det hele oppdaget man at mange veps kom krypende ut av en sprekk i panelet som man ikke hadde sett før. Det kunne jo tyde på at det var enda et bol inne i veggen, og da ville det jo hjelpe lite å risikere liv og helse på å utrydde bolene på utsiden av veggen.

Det fins dessuten ikke et så stort og alvorlig problem her i verden at man ikke kan løpe fra det eller gå stille sin vei og håpe på bedre dager.

hits