Det mest pirrende av alt

kommentarer

En fyrstikk ville ta fyr hvis du strøk den langs stemmen til denne damen. Det var lyden av mange år med sigaretter, whisky og trolig en så kraftig seksualitet at det var komplett umulig å være uberørt i den andre enden av telefonlinjen. For Sigurd ble dette en besettelse.

 

Lyd. Få ting er mer pirrende. Lyd kan sparke i gang fantasier og slenge deg vegg i mellom. Lyd kan bestemme hvem du er og hvor du skal. Lyd kan gi livet retning. Og føre deg rett ut for stupet.

Om Sigurd bør man vite at han var en spontan ung mann med rødt hår og den sedvanlige mengden hormoner som pleier å gjøre oppvekst i Norge til en krevende øvelse. Nå sier ikke jeg at absolutt alle unge gutter er lett antennelige. Det fins sikkert de, hvis følelser kan beskrives som en inntørket bekk.

Men det fins også Niagara-fallene. Det er de jeg har møtt. De ustoppelige. De overveldende. De som mener at når lynet slår ned, når fjell revner og jorden rister, så har man ikke noe annet valg. Det er kjærligheten som kaller.

Lyden kom ut av telefonrøret, boret seg inn i Sigurds øre og spredte seg ut i nervesystemet som en adrenalin-injeksjon.

Dette var før folk begynte å spise internett til frokost og mobiltelefoner til lunsj. Dette var i fasttelefonenes tidsalder. Hvis man på denne tiden ringte til en bedrift, for eksempel til Elkem, så ville man bli veldig positivt behandlet. Av sentralbordet.

Elkem er ikke et tilfeldig valgt eksempel. Det er ikke det. Elkem har vært mange, store ting. Gruvedrift. Christiania Spigerverk. Smelteverk. Aluminium verden over. Milliardindustri. Og en sentralborddame i Oslo.

Hun ble oppdaget ved en tilfeldighet. Sigurd skulle ringe til en kompis som hadde sommerjobb i Elkem. Kompisen var, slik kompiser ofte er, ikke alltid like lett å få oversikt over. Det ble derfor en hel del ettersøking. Det hadde Sigurd ingen ting i mot. Tvert om. Jo vanskeligere det var å finne kompisen, desto gladere ble Sigurd. Han håpet lyden av sentralborddamen aldri skulle ta slutt.

Det var til å bli gal av. Hvor forelsket kan man bli i en stemme? Noen ganger når Sigurd ringte så kom han til feil sentralborddame. Slikt kan jo skje. Da sier gutten at han hadde ringt feil nummer. Noen minutter senere ringer han på ny. Feil igjen. Det er en krevende kunst å skulle spille en alminnelig forvirret og ganske rotete person. Det bør helst skje med innlevelse og troverdighet og gjerne også med variert stemmebruk som skal vare en hel sommer i gjennom. Et triks er å være trønder eller nordlending, annen hver gang.

Sommeren går ubønnhørlig mot slutten. Uten en kompis i Elkem har man ingen å ringe til. Det er på tide å skjære i gjennom. Å ta en beslutning. Sigurd skjærer i gjennom. Han tar en beslutning. Gutten inviterer sentralborddamen på middag. Usett.

Dette kunne jo ha gått bra. Det kunne det. Nå er det dessverre slik her i livet at detaljene kan vise seg å være noe djevelen har ansvar for. Om man er 22 år eller 46 år. Om man er kortvokst. Om man er stygg eller pen. Om man veier 120 kilo. Slike ting.

Det er ikke lett å være til stede når drømmer møter den harde virkelighet.  Under middagen tok det bare noen sekunder for Sigurd å ombestemme seg. Plutselig var han ikke forelsket lenger. Livet er nådeløst.

"Now it's gone, now it's gone,

You win some, you lose some

Now it's gone, now it's gone,

You win some, you lose some."

Robbie Williams

hits