Når kvinner rosemaler kjønnet sitt

Du må gnikke og gnu, sa hun. Gnikke kan jeg være med på, men gnu. Hva er det? Et stort brunt dyr i Afrika.

Det kan tenkes at gnuer er veldig renslige. Men jeg tviler. De jeg har sett på TV har stort sett flyktet fra løver eller blitt spist av en krokodille som ligger i utrolig skittent vann og venter på det rette øyeblikket. Det er det som gjelder her i livet. Det rette øyeblikket.  Men av erfaring vet man at timing er vanskelig. Det er ikke lett å være presis. Jeg er jo ikke så nøye på det. Tvert i mot. Jeg kan for eksempel finne på å glimre med mitt fravær. Det kan jeg være veldig flink til. Se hvordan han glimrer med sitt fravær, kan folk si. Utrolig bra. Han glimrer. Han er kjempegod til å glimre. Alt som her glimrer er dessuten ikke gull, det er også Baard. Har du sett ham? Han er glimrende.

Det er mye rart. Særlig i skogen som du ikke ser for bare trær. Det er svin i skogen og ugler i mosen. Svina er der for å slippe skatt. Den er grei. Men uglene. Hva gjør de? I mosen.  Sitter de og planlegger oljeboring i Lofoten?  Eller leter de etter smuler fra de rikes bord? Kanskje de rike har vært på piknik i skogen og etterlatt seg smuler? Sånt kan jo skje. Hvis verden står til påske. Dette lurer man på. Om verden står? Også etter påske.  Man er jo opptatt av prognoser. Man vil gjerne vite hvordan det kan komme til å gå. Men litt overraskende så ble det ikke dommedag i år heller. Det vet vi nå som påsken er over. Det gikk jo ikke så galt. Tvert i mot. Det ble den beste påsken på hundre år. Utrolig bra vær. Så der fikk de den. Dommedagsprofetene. Så nå får de sikkert et skjegg i postkassen.

Hvor skjegget kommer fra er mer usikkert. Kan det være sendt av Per Asplin? I posten. Det er likevel ikke sikkert at de skjønner meldingen. Hvis de er ute og henter posten, men finner et skjegg isteden. Det kan bli dårlig stemning av slikt. Det er her hosene kommer inn. De skal gjerne være grønne. Hvorfor man ikke kan gjøre sine hoser blå, til høstens valg for eksempel, er det ingen som snakker om. Rolf Wesenlund hadde alltid røde hoser når han skulle på scenen. For hell og lykke.  Jeg likte ham best som Bør Børson Jr. Han var ute i skogen, han også, og lette etter ei feit lommebok som en tynn kar hadde funnet og stjålet. -Ha dæ vækk ditt spøkels, sa fattigkaren da han ble avslørt.

Her er det som vanlig lett å komme på avveie i historien, men man kan bare ikke nevne Bør Børson Jr. uten å minnes hans beste replikk: "Sa du en million. Æ må tenk. Nå har æ tenkt. Æ akseptere!!".

Bedre kan det ikke sies. Men nå, tilbake til saken. Det er som sagt mye skog i Norge. Derfor pleier man å si at den vet best hvor haren hopper som har den på. Eventuelt er det slik at som du roper i skogen får du kongler i din munn.

Darwin P. Erlandsen pleide forøvrig å si at man ikke skal kaste perler for svin. Svinet kan finne på å skli i perlene og brekke beina. Folk sier dessuten alltid "Ditt svin!". Det er ingen som snakker om "Mitt svin". Det er jo litt rart at det alltid er noen andre som eier svina. Særlig hvis de som sagt er på skogen. Alderssammensetningen er også litt forvirrende. Det er nesten bare snakk om gamle griser. Du hører aldri om unge.

Dette kan ha en sammenheng med at Ola Nordmann kan være ganske furet og værbitt som han stiger fram. Det er jo lett å bli skuffet her i livet. Man ønsker seg vel mest fryd, men ikke så meget gammen. Og det er ikke helt uvanlig at vi kommer med både brask og bram. Nå vet ikke jeg hvordan du pleier å se ut når du kommer med for eksempel brask. Eller bram for den saks skyld.  Men jeg frykter det verste. Jeg gjør ofte det.

Jeg fisker dessuten av og til laks i Gaula sammen med en kar som heter H. Mæle. Jeg har aldri mistet ham. Men hvis jeg gjorde det ville jeg selvsagt holdt munn. For noen ganger er taushet gull. Andre ganger er det viktig å stå opp tidlig. Da kan man få gull i munn. Og det uten å gå til tannlegen og få satt inn ei ny krone. For å lykkes må man dessuten vite at djevelen er barbeint. Det som gjelder er å slå til før han har fått på seg skoa.

Jeg har en annen erfaring også. Jeg har for eksempel jobbet som lærervikar ved Torstad ungdomsskole i Asker. Der var det en elev som skrev i en stil at han i og for seg ikke hadde noe i mot likestilling, men at han var lei av at så mange kvinner alltid ønsket å rosemale kjønnet sitt.

Sånn er det bare. Eller som Darwin P. Erlandsen ville sagt det:  "Jeg sier ikke mer".

hits