Katastrofale lyder

Jeg sitter sammen med en hel del angst og lytter etter farlige lyder. ? Er dette en dyr lyd? Eller er det en katastrofalt dyr lyd?

Det tar tid å bygge opp traumer. Skal man bli skikkelig redd for bilen sin bør man starte tidlig. For min del var jeg 20 år og begynte med en lysegul Opel Rekord stasjonsvogn som kostet 25.000 kroner hos en bruktforhandler på Bekkestua. Jeg døpte bilen Store Urin på grunn av fargen og la ut på en reise som på sett og vis holder på ennå.

Noe av det første som skjedde var at min venn Erik og jeg skulle på hyttetur og hadde pakket det aller mest nødvendige av whisky og sjakkspill, tonic og gin, ski og staver, damer og rødvin, og siktet oss inn på en vakker del av Norge som heter Valdres.  Alt dette kunne jo ha blitt kjempefint hadde det ikke vært for en tiltagende ulyd fra bilens forstilling. Dette var en lyd som jeg i det lengste var villig til å fortrenge, men som Erik på en irriterende, snusfornuftig måte mente kunne komme inn under veitrafikkloven og medføre betydelig straffeansvar.  Erik ble senere jurist, men det er i og for seg en helt annen historie.

Å måtte avlyse en tur til Valdres er en ting. Verre er det at reparasjon av forstillingen på en selvfølgelig og uhyre destruktiv måte fører til at verkstedet finner en masse andre og svært dyre feil. Siden dette skjer, mens man er student, så er konsekvensene ikke bare en økonomisk katastrofe, men noe som setter seg i sjelen for alltid.

Derfor kan man, langt senere i livet, sitte og ha nye problemer. Man kan sitte i en Nissan Stanza eller en Hyundai Elantra, som jeg av personlige erfaringer vil fraråde på det sterkeste. Man kan sitte slik og kjenne uroen som følger av de første tegnene på at minst to av hjullagrene er i ferd med å takke for seg. Eller kanskje det er girkassen. Lyden er omtrent den samme. Det kan også være termostaten (billig) eller toppakningen (dyrt). Det siste koster minst 16.000 i Norge, eller 9.000 i Sverige, hvis du har mye fritid. Og slik kan jeg holde på. Poenget er at alle nye lyder, som dukker opp, minner om den gangen jeg hadde fryktelig dårlig råd, og dermed blir jeg kastet inn i en blanding av psykiske lidelser og komplett avmakt.

Jeg fortalte en gang kollega Ane Charlotte om mitt forhold til ulyder i bil. Hun ble da brått sprut rød i fjeset og fortalte om en episode der hun hadde hentet bilen sin helt selv. Den hadde vært på service. På vei hjem fra verkstedet oppdaget Ane Charlotte noen rare, sporadiske lyder som kom fra ett eller annet sted bak i bilen. Dagen etter dro hun derfor tilbake til verkestedet. En av mekanikerne tok da en prøvetur rundt på parkeringsplassen, stoppet bilen, bøyde seg bak setet og plukket opp colaflasken som hadde ligget og skranglet frem og tilbake i svingene. Han tok ikke ekstra betalt for å fjerne flasken. Han gjorde ikke det.

Når man kjenner til mitt psykiske forhold til ulyder så kan man jo tenke seg hvordan det føles å lytte til en historie som ble servert, mandag denne uken, i et radioprogram som heter lunsj. Det starter med at programlederen har en bror som er bilmekaniker. Mekanikeren hadde gått løs på bilen til en venn, som en artig spøk. Han hadde koblet hornet til bremsene, slik at det tutet hver gang mannen tråkket på bremsen.  Nå kan man jo tenke litt på hvor mye adrenalin som da kom rennende i svingene og andre steder.  Jeg ser for meg for eksempel en rekke nedoverbakker med biler foran som blir tutet på i ett sett. I begynnelsen så prøvde sikkert mannen å bremse minst mulig, men så skjønte han sikkert at det bare var et tidsspørsmål før han fikk veldig mye juling.

Hvis man etter å ha hørt denne historien får lyst til å gjøre det samme selv, så tror jeg man kan fraråde å eksperimentere med bremsene. Men radioprogrammet hadde et godt tips til oss som ikke er så drevne, rent teknisk. Rådet går ut på å kjøpe en dommerfløyte av plast og lime den fast til en av støtdemperne i en slik vinkel at fløyta begynner å pipe infernalsk når bilen kjører litt fort over for eksempel en fartsdump.

Som jeg pleier å si; det er en hel del mellom himmel og jord som det ikke er så lett å komme på selv. God tur videre!

hits