Utro - anyone?

Det fins et nettsted hvor folk, som har et sterkt behov for å være utro, kan finne hverandre. Nå har dette nettstedet latt sine brukere kåre hvilke hotell de liker best. Jeg sitter og hører om dette på radio, en fredag ettermiddag, mens bilkøen snegler seg uhyre langsomt av sted.

Jeg begynner å bli gammel nå. Jeg liker stadig bedre å sitte uforanderlig og lytte til den sprukne og klagende lyden av Bob Dylan. Dont think twice, its all right. Det blir også stadig viktigere at appelsinmarmeladen har en litt bitter ettersmak som jeg tar med meg inn i dagene, som blir kortere og kortere. Det har å gjøre med at jeg stadig oftere kryper under dyna, ganske tidlig om kveldene og kjenner på hvor godt det skal bli å sove. Før jeg sovner hender det at jeg tenker på viktige ting. At det virker lenge til våren. At jeg ikke helt vet hvor nøklene til sykkel-låsen er blitt av. At det ikke er sikkert at prostatakjertelen vil gjøre jobben sin i natt. I så fall må jeg sove urolig, må opp å tisse, og kanskje våkne sliten og tenke at dette går ikke lengre. Jeg kan ikke fortsette på denne måten. Jeg må finne på noe nytt snart. Kanskje jeg kan klippe håret kortere, få meg dyrere klær. Jeg trenger nok trangere bukser og nye solbriller og så burde jeg vel kjøpe motorsykkel. Det kunne jo bli spennende.

Jeg spurte en gang for lenge siden, en journalist jeg kjenner, om hva som var det vanskeligste med å være utro. Han tenkte seg godt om: - Det må være å komme hjem til middag nummer to den dagen og måtte late som om man er skikkelig sulten. Sa journalisten, også lo vi litt.

-Hvor ofte har dere sex, da, spurte jeg noen kamerater nylig.  1,3 ganger i uka, med kona, svarte en. Men statistikken er nok litt rusten. Mørketallene er store. Sa min venn.

En annen kar jeg vet om, som er advokat, drev på med to damer samtidig i tillegg til kona. Han holdt på sånn i flere år. Mannen ble stadig dristigere, tok med elskerinna på firmafest og sånt, og da varte det jo ikke lenge før to kolleger som trodde at elskerinna var kona, tok og googlet litt og oppdaget at kona slett ikke var blondine, men brunette, hvis du skjønner hva jeg mener, og ikke bare det, men så for det en faen i disse karene. De sendte avgårde en epost til alle venner og kjente, som også var advokater, og fortalte hva de hadde oppdaget, og slik spredde historien seg med lysets hastighet. Dermed gikk det ikke så mange dagene før mannen måtte flytte fra kona. Det hele ble jo ganske pinlig. Det var ikke måte på forargelse. Folk stønnet og okket og bar seg, og da skulle man kanskje tru at det ville straffe seg i karrieren, men ganske overraskende så viste det seg at det var ingen ende på folk som ville ha fyren som advokat. De ringte hele tida. Og mannen skuffa inn gryn. For kundene tenkte at når han har kapasitet til å lure tre damer på en gang, så må han være ganske god.

Gutta på radioen fortalte at det er Oslo Plaza som er det mest populære hotellet. Nå sitter jeg her og tenker en hel del på at jeg aldri har bodd på Plaza. Jeg tenker på dette og på prostatakjertelen. Jeg gjør det.

"It ain't no use in turning on your light, babe,
I'm on the dark side of the road"

Bob Dylan

hits