Dorthe Skappels våte drøm

Pressen har nylig vært så vennlig å avsløre at utenriksministeren ikke gidder å ta rutefly til Paris, men flyr tur retur for nær 200.000 kroner i privatfly. Dette åpner for en rekke spørsmål. Sjekket pressen for eksempel om det var ekstra gebyr for bagasjen?  

Jeg har selvsagt stor forståelse hvordan det føles å være en enkel utenriksminister Espen Barth Eide og liksom skulle reise helt til utlandet få å gå på stasbesøk. Han kommer jo fra en norsk historie hvor de fleste av oss fløy så sjelden at vi tok på oss penklærne når det skulle skje. Mest berømt for dette var Jørgen Hårek Kosmo som da han var forsvarsminister (1993-97) og den eneste som stilte i lysegul dress på NATO-møte i Brussel, mens alle de store gutta hadde valgt svart eller grått. Dette fikk for øvrig Einar Førde til å bli berømt for å si at Norge ikke kunne ha en minister som så ut som en italiensk lommetyv.

Denne uttalelsen henger nok nøye sammen med at Norge den gang hadde en forsvarsminister med en svært kraftig og imponerende bred bart. Det er noe som vi dessverre har gått helt bort i fra nå.  Og det syns sikkert mange at er litt leit. At man isteden heter Barth får være en slags trøst.

En klassereise, eller klassetur om man vil, i våre dager, starter kanskje med at man står og fomler med registreringskoden og andre puslete ting foran en sliten Norwegian-automat og forsøker å sjekke inn og komme seg opp og frem her i verden. Etterpå kan en så stå og kjenne den svette nærheten til tusener av andre ganske små og svært trivielle personer i køen som snegler seg gjennom sikkerhetskontrollen.

Hvor deilig må det ikke da være å ha kommet til topps i næringskjeden og kunne fly utenom køen slik det sømmer seg en Barth eller Støre.  En åpenbar fordel med dette er for øvrig at det gir gode muligheter for samlere.

Et eksempel er de godt voksne karene med kulemage og rullings som står så ofte de kan og fryser på en plattform under innflygningen til Gardermoen. Disse herrene tar imponerende mange bilder av fly og limer dem inn i album for å ha noe man med stolthet kan vise til slekt og venner.

En slik kar kan du spørre om han vil at Barth Eide skal ta et helt utrolig alminnelig rutefly eller om han ikke heller skal leie noe lite og lekkert, kanskje en champagnefarget Streamliner som han kan svinse direkte elegant til Paris med.  Jeg mener dessuten at det ikke er helt utelukket at det norske folk vil gi full støtte for mer glamour når man tross alt skal representere landet. Noe har vi tross alt lært av Dorthe Skappel og har igjen etter alle årene vi har investert i TV-titting og våte drømmer.  Vårt råd til Barth Eide blir derfor å lytte mer til Frank Sinatra. Han ville trolig sunget det slik:

You're flying high in April, Shot down in May.

But I know I'm gonna change that tune,

When I'm back on top, back on top in June.

(Fritt etter "That's life")

#DorteSkappel #fly #statsråd

hits